Skuffet over at ikke flere kunst og kulturinteresserte reagerer på at tidligere kirke blir moské

Nyheten om at Kariye-museet omgjøres til moské kommer en drøy måned etter at Istanbuls landemerke Hagia Sofia ble omgjort på lignende vis. Chora-kirken er det greske navnet på bygningen, som fram til 1500-tallet var en greskortodoks kirke og kloster. Bygningen har huset noen av verdens eldste og best bevarte fresker og mosaikker fra den kristne, bysantinske tiden.

Maktspill

Kiriaki Papadopoulou Samuelsen synes det er leit at ikke flere kultur- og kunstinteresserte reagerer. Hun er menighetsforvalter i den gresk-ortodokse menigheten i Oslo, Maria Bebudelses kirke.

– Det nærmer seg vandalisme. Vi har jo allerede sett hva som skjedde med Hagia Sofia i tiden etter at den ble omgjort til moské: Gardinene dekker til kunsten mesteparten av tiden.

Samuelsen har tidligere uttrykt bekymring for hva som skjer med kulturarven. En rekke tidligere kirker som har vært i bruk som museer, har under president Recep Tayyip Erdoğan blitt omgjort til moskeer de siste årene.

– Det er et maktspill, jeg tror ikke det er noe annet som ligger bak. Erdoğan serverer det for befolkningen som en stor seier.

LES OGSÅ: Kristne ortodokse og muslimer i Norge er uenige om ­betydningen av omgjøringen av Hagia Sofia til moské

Mangler respekt

Samuelsen spør hvordan de skal dekke til en kirke med gardiner, når veggene er malt fra topp til tå.

– Kirken er et ypperlig eksempel på bysantinsk kunst og et veldig kjent monument. Enhver som studerer bysantinsk historie og kunst, kjenner denne bygningen.

Samuelsen mener Tyrkias president viser en stor mangel på respekt for kultur og kunst. I tillegg ryster det i freden mellom Hellas og Tyrkia.

– Akkurat nå skal det bare en liten gnist til før det blir krig mellom Hellas og Tyrkia. Erdoğan provoserer grekerne i ett sett – og grekerne ser på Chora-kirken som en del av sin kulturarv.

Pluralistisk tid

Samuelsen understreker at hun ikke har noen forestillinger om at bygningene skulle blitt kirker igjen. Å holde dem åpne som museer som vedlikeholdes og der mennesker fra alle slags religioner er velkomne, var en god løsning, mener hun. Ifølge Samuelsen handler det om forståelse for at vi lever i en pluralistisk tid, om å overholde internasjonale avtaler og bevare freden mellom Hellas og Tyrkia.

– Man kan ikke se på verden slik man gjorde på 1400-tallet, og si «Dette er vårt og vi kan gjøre hva vi vil med det.» Det holder ikke.

LES OGSÅ: TV-serie gjer den tyrkiske presidenten meir populær i Pakistan enn i Tyrkia. – Erdogan promoterer seg sjølv som ein vaktar og beskyttar av alle muslimar over heile kloden