Kirke

Kristen forstander: – Kulturarv som én gang ikke var deres. Imam: – Avhenger av brillene man har på

Kristne ortodokse og muslimer i Norge er uenige om ­betydningen av omgjøringen av Hagia Sofia til moské i Tyrkia.

Fra kirke til moské til museum til moské. Slik lyder en meget kortfattet gjennomgang av den lange historien til Hagia Sofia – den bysantinske arkitekturs hovedverk, et byggverk som er viktig både for muslimer og kristne. Ikke bare i Tyrkia, men i hele verden.

Den tyrkiske presidenten ­Erdogans beslutning om å omgjøre bygget til en moské, har skapt sterke reaksjoner blant kristne og sekulære. Én av dem er Kiriaki Papadopoulou ­Samuelsen, forstander i den gresk-ortodokse kirken i Oslo.

– Det er en tragisk avgjørelse. Den underminerer vår tids største håp, som er å kunne leve fredelig sammen, sier Samuelsen.

«En Peterskirke for 300 millioner ortodokse»

Hun forteller at ortodokse kristne føler sterk tilknytning til Hagia Sofia, og betegner bygget som «en Peterskirke for 300 millioner ortodokse verden over». Å gjøre bygget om til moské­, vekker sterke følelser, ifølge Samuelsen.

Bakgrunnen for de sterke ­følelsene ligger i opprinnelsen til Hagia Sofia. Bygget ble oppført i Konstantinopel i perioden 532-537 etter ordre fra den romerske keiseren Justitian. Det ble tegnet av de greske arkitektene Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet. I over tusen år bar bygget tittelen «Den største katedralen i verden». Samuelsen sier følgende om symbolendringen som skjer med Erdogans omgjøring:

– Hagia Sofia vil bli et symbol på at den tyrkiske stat tar vare på en kulturarv som opprinnelig ikke var deres.

Kiriaki Papadopoulou Samuelsen, menighetsforvalter i Maria Bebudelses kirke, som er den gresk-ortodokse kirken i Oslo.

Kristne minoriteter sier de har fått det vanskeligere

For de få kristne som bor i Tyrkia, oppleves dette svært alvorlig, mener Samuelsen. Av Tyrkias befolkning på 82 millioner innbyggere, er kun rundt 100.000 kristne. Samuelsen forteller at den ortodokse kirken har forsonet seg med at flertallet av Tyrkias befolkning er muslimer, og at dette handler om annet. Hun ser det som en unødvendig provokasjon.

Nylig uttalte eksil-tyrkeren Aykan Erdemir at den kristne minoriteten i Tyrkia har fått det vanskeligere under Erdogans regime.

Samuelsen eksemplifiserer påstanden med at den ortodokse kirken ikke lenger får lov til å drive høyskole for å utdanne teologer. Hun er svært bekymret for den kristne minoriteten i landet.

– De er redde for at handlinger som dette kan føre tilbake til tider der det har vært forfølgelse av kristne i Tyrkia, sier hun, som selv er barnebarn av to kristne som på 1920-tallet måtte flykte til Hellas på grunn av sin tro.

OSLO 20090320: Senaid Kobilica er leder i Islamsk Råd Norge og hovedimam i "Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina" i Oslo.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Senaid Kobilica, sjefsimam for Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina og tidligere leder av Islamsk Råd Norge, mener historien ses ut fra hvilke briller en har på seg. Foto: Bjørn Sigurdson

Imam: – Kan diskuteres

Senaid Kobilica, sjefsimam for Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina og leder for Muslimsk Dialognettverk, er uenig i Samuelsens påstand om at bygget blir et symbol på at Tyrkia rår over en kulturarv som ikke opprinnelig var deres.

– Dette er en påstand som kan diskuteres. De kunne i stedet snakket om moskeene som er blitt gjort om til museer i Athen og resten av Hellas. Historien blir ofte sett ut ifra hvilke briller man har på seg, sier Kobilica, som også er tidligere leder av Islamsk Råd Norge.

Da den ottomanske sultanen Mehmet erobret Konstantinopel i 1453, konverterte han det storslagne bygget til en moské, noe som varte i 482 år. I 1935, som en del av sekulariseringen av Den tyrkiske republikk, som oppstod etter fallet til Det ottomanske ­riket, ble Hagia Sofia gjort om til et museum.

Fremtiden til Hagia Sofia som en moské

Erdogan har sagt at ­Hagia Sofia fortsatt vil være åpen for alle mennesker uavhengig av religion.

– Tror du kristne minoriteter vil føle seg velkommen der nå, Kobilica?

– Tyrkerne har vært flinke til å ta vare på både dette bygget og har også vært flinke til å ta vare på turistene. Vi håper at alle vil føle seg velkommen også i framtiden, sier Kobilica, som mener det er ingenting som hindrer bygget i å fungere som både museum og moské.

– Men er ikke omgjøringen ødeleggende for samarbeidet mellom de abrahamittiske ­religionene i Tyrkia?

– Å åpne bygget for bønn i seg selv bør ikke være noe ødeleggende, nei.

– Er det ikke i dag viktig å bevare felles institusjoner som fokuserer på samarbeid mellom religioner?

– Det er sant. Det vil være veldig uheldig hvis bygget blir endret og at kulturarven skades eller ødelegges. Det håper vi ikke skjer.

LES MER:

* Vårt Land mener: «Norge bør si ifra etter Tyrkias Hagia Sofia-valg»

* Pave Frans i dyp smerte over Hagia Sofia-omgjøring

* Erdogan gjør Hagia Sofia til en moské. – Et islamiseringsprosjekt, sier eksil-tyrker

---

Hagia Sofia

  • Hagia Sofia er en tidligere kirke og moské i Istanbul, Tyrkia, og er den bysantinske arkitekturens hovedverk.
  • Var kirke i 916 år, så moské i 482 år. Siden 1935 har bygget vært et museum.
  • Den 10. juli i år besluttet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at museet heretter skal være en moské. Omgjørelsen har skapt uro mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.
  • Land som er dominert av ortodokse kristne, blant annet Hellas, reagerer på Erdogans avgjørelse.

---

Les mer om mer disse temaene:

Håkon Vatnar Olsen

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke