Religion

Første fredagsbønn på 86 år i Hagia Sofia

Klokka 12 i dag ble det bedt fredagsbønn i Hagia Sofia i Istanbul. Det har vakt sterke reaksjoner når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan nå har bestemt at den snart 1500 år gamle kirken blir moské.

En stor folkemengde satt i kø utenfor Hagia Sofia, i påvente av at bygningen ble tatt i bruk som moské. Klokken tolv i går ble den første fredagsbønnen avholdt i den gjenåpnede moskeen, som har vært museum i 86 år.

Det er en ny milepæl i den snart 1500 år gamle historien til det ikoniske bygget i Istanbul. I 537 var Hagia Sofia det mest ruvende kirkebygget i kristenheten. I 1453 inntok tyrkerne Istanbul og sultan Mehmet II ba den første fredagsbønnen i praktkirken. Etter nærmere 500 år erklærte Mustafa Kemal Atatyrk bygningen som museum i 1934. Tyrkia ble en sekulær stat og siden har Hagia Sofia vært et møtested for mennesker fra alle religioner.

Under fredagsbønnen ble de kristne ikonene og symbolene dekket til da en stor menneskemengde møtte opp til den første fredagsbønnen på 86 år.

Bekymring

Pave Frans har uttrykt smerte over at kirken nå blir moské, og patriark Bartolomeus av Konstatinopel beklager at Hagia Sofia nå opphører å være et møtested for dialog og fredelig sameksistens mellom folk, kulturer og religioner.

UNESCO, som forvalter den kulturelle verdensarven, beklager Erdogans avgjørelse og sier at det arkitektoniske mesterverket har vært et viktig vitnesbyrd om forbindelsene mellom Asia og Europa gjennom mange århundrer.

Faithful, one holding a Turkish flag, chant slogans as they wait at the historic Sultanahmet district of Istanbul, outside the Byzantine-era Hagia Sophia, Friday, July 24, 2020. Hundreds of Muslim faithful were making their way to Istanbul's landmark monument Friday to take part in the first prayers in 86 years at the structure that was once Christendom's most significant cathedral and the "jewel" of the Byzantine Empire then a mosque and museum before its re-conversion into a Muslim place of worship. The conversion of the edifice, has led to an international outcry. (AP Photo/Yasin Akgul)
Muslimer venter utenfor Hagia Sofia og feirer at det nå for første gang på 86 år skal holdes fredagsbønn – etter at Tyrkia har bestemt å omgjøre det ikoniske bygget fra museum til moské. Foto: Yasin Akgul

Tildekkede ikoner

Erdogan lover at Hagia Sofia fortsatt vil være åpen for publikum, utenom bønnetidene. Han sier at også de kristne freskene og mosaikkene vil være synlige, men at de vil bli tildekket under de muslimske bønnene.

Kiriaki Papadopoulou Samuelsen, menighetsforvalter i den gresk ortodokse menigheten i Oslo, Maria Bebudelses kirke, uttalte nylig til Vårt Land at hun er svært bekymret for den kristne minoriteten i Tyrkia etter Hagia Sofia-omgjøringen.

– Det er en provokasjon og en del av det politiske maktspillet mellom Hellas og Tyrkia. Det som skjer nå er veldig sørgelig og sårende, og et nytt nasjonalistisk fremstøt fra Erdogan, sier Samuelsen.

Faithful wait at the historic Sultanahmet district of Istanbul, outside the Byzantine-era Hagia Sophia, Friday, July 24, 2020. Hundreds of Muslim faithful were making their way to Istanbul's landmark monument Friday to take part in the first prayers in 86 years at the structure that was once Christendom's most significant cathedral and the "jewel" of the Byzantine Empire then a mosque and museum before its re-conversion into a Muslim place of worship. The conversion of the edifice, has led to an international outcry. (AP Photo/Yasin Akgul)
Mennesker venter utenfor Hagia Sofia på den første fredagsbønnen etter at Tyrkia omgjorde Hagia Sofia fra museum til moské. Hagia Sofia var opprinnelig en kirke, så moské, før den ble omgjort til museum i 1934. Foto: Yasin Akgul / AP

Flere omgjøringer til moské

Hun viser til to andre eksempler på kirker med samme navn, som nå er omgjort til moskeer, og har en historie som er parallell med Hagia Sofia i Istanbul.

– Den ene er Hagia Sofia-kirken i Nikea i Bithynia, I 325 ble det første økumeniske konsilet (kirkemøte) holdt her og det utstedte 20 kanoniske lover, inkludert første del av den nikenske trosbekjennelsen, forteller hun.

Denne Hagia Sofia-kirken ble først konvertert til moské etter erobringen av området av osmanene i 1331 med navn Ayasofya moské. Fra 1922 fungerte den som museum, men i 2012 ble den gjenåpnet som moské.

I juli 2013 skjedde noe tilsvarende med den tredje Hagia Sofia som ligger i Trabzon. Denne bysantinske kirken, datert fra Komnenos dynastiets tid på 1000-1100-tallet, fungerte fra 1961 som museum. Nylig ble kirken gjenåpnet som moské etter et halvt århundre.

LES MER:

• Lang kamp om helligdommen Hagia Sofia

Kristne ikoner dekkes til

---

Hagia Sofia

  • Hagia Sofia ble bygget som kirke i år 537, som det suverent største bygget i kristenheten. Kirken ble innviet av keiser Justinian i Konstantinopel (Istanbul). Den fungerte som kirke frem til 1453, da tyrkerne under sultan Mehmet II inntok byen og innviet den som moské.
  • Mustafa Kemal Atatyrk gjorde bygningen om til museum i 1934, etter at Tyrkia ble en sekulær stat.
  • Nå gjør president Recep Tayyip Erdogan den igjen om til moské.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion