Pakket penslene og dro

Det mener Frode Haverkamp, seniorkurator ved Nasjonalmuseet.

1800-tallet: Roma og Paris

På begynnelsen av 1800-tallet var de nærmeste kunstakademiene for norske kunstnere i København og Stockholm. I tillegg var Paris og Roma kunstmetropoler som kunstnere som Jacob Munch og J. C. Dahl dro til.

LES MER: Kunstnerne tror Berlins tid er forbi

1824: Dresden

Da J.C. Dahl i 1824 ble professor i landskapsmaleri i Dresden, begynte norske malere å trekke dit for å studere med ham. Blant dem Thomas Fearnley Peder Balke og Knud Baade.

1854: Dusseldorf

I 1854 ble Hans Gude professor i Düsseldorf og begynte å trekke norske malere dit.

– Dahl ble sjalu fordi dusseldorferne fikk så mye oppmerksomhet. Særlig når kunstforeningene han hadde vært med å starte i Norge, heller kjøpte bilder av dusseldorferne, enn av Dresden-malerne, sier Haverkamp.

Blant düsseldorferne regnes blant andre Anders Askevold, Erik Bodom, August Cappelen, ­Sophus Jacobsen og Morten Müller.

NORSKE KUNSTNERE OM «SINE» BYER : – Det er en god «buzz» her

1864: Karlsruhe

Kunsthistorikeren retter så blikket mot Karlsruhe, like nordvest for Stuttgart. I 1864 ble Hans Gude professor her, og i løpet av hans tid i Karlsruhe kom malere som Christian Krogh, Kitty Kielland og Frits Thaulow flyttende etter. Her var grunntanken at malerne skulle ha inngående kjennskap til sine motiv, så flere av malerne satt i Karlsruhe og malte landskapene de hadde vokst opp i hjemme i Norge.

LES MER: Samiske Elin ble suksess i Berlin – ikke i Oslo

1870-tallet: München

På 1870-tallet begynte de norske kunstnerne å trekke til München. Her er mye gammel kunst av de store italienske og flamske kunstnerne.

– Nå vet vi at mørket i de gamle bildene de ble inspirert av skyldes at de har blitt skitne. Men München-malerne malte mørke bilder fordi de trodde de gamle mesterne hadde gjort det. Med sterkt belyste hender og ansikter, og sterke kontraster. Mest typisk var nok Eilif Peterssen. Det er en stil som ligner Odd Nerdrum.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

1880-/1890-tallet: Paris

I 1874 begynte impresjonismen. Så i 1880 og 1890-årene reiser norske kunstneI 1874 begynte impresjonismen. Så i 1880 og 1890-årene reiser norske kunstnere igjen til Paris. Flere av de, som Per Krohg, Axel Revold og Henrik Sørensenn, hadde Henri Matisse som lærer.

– Men det var jo ikke bare å reise hit og dit. Tyskland var enklere for de fleste, fordi tysk var det første fremmedspråket folk lærte. Likevel forble Paris et valfartssted for norske kunstnere fram til 2. verdenskrig, sier Haverkamp.

Etter 1945: New York og Berlin

Etter 2. verdenskrig, og særlig fra 60-tallet, vokste New York fram som det store kunstnersentrumet. Og etter murens fall i 1989, var det i løpet av 90- og 2000-tallet Berlin som ble arenaen for norske kunstnere.