Elin Kåven feirer 10 år som artist med nytt album. For tre år siden flyttet hun tilbake til Alta. I november ble hennes nye album lansert i Tyskland, og musikken hun på hjemmesiden betegner som artisk folk-pop, begeistret kritikerne. I skyggen av nomineringen til årets Spellemannspris, ble Kåven nominert til en kritikerpris i klassen for tradisjonell, etnisk musikk.
– Jeg ble kjempeglad og overrasket. At 157 musikkritikere uavhengige av kommersielle interesser velger min plate, er stas. At det er musikken og ikke et rykte som avgjør, er ekstra smigrende, sier Kåven.
Sårt tema
I Tyskland kommer folk bort til henne etter konsertene. Det samiske språket er ingen hindring.
– Hvordan opplever du mottakelsen i Sør-Norge?
– Det er mer komplisert. For samer er musikken nær hjertet. I Tyskland synes de musikken er veldig eksotisk, noe de vil lære mer om. Det norske, ikke-samiske publikummet er litt midt i mellom. Nordmenn vet mer om samer og kjenner det svarte hullet i historien. Samtidig er det ikke nært nok til at de føler en tilknytning. Oslo-publikummet er det vanskeligste.
Les også: Avviser at joik er hedensk
Hun minner om at det var forbudt å joike, og at det fortsatt kan være vanskelig i noen kirkelige sammenhenger.
– Nå har vi muligheter til å bygge oss opp igjen, men vi vet ikke helt. Når jeg snakker med nordmenn, vet de ikke helt hvordan de skal forhold seg til det. I et samisk publikum er responsen en annen. På de få Oslo-konserter jeg har hatt, er publikum litt nølende. Jeg tror at de føler at de burde støtte oss, uten at de egentlig forstår oss, eller vet hvordan støtte oss, sier Kåven.
Stor verden
At hun lanseres i Tyskland før Skandinavia skyldes at hun har et tysk plateselskap. I fem måneder har hun vært på turné.
– Overalt – i Japan, Russland, Aserbajdsjan, England, ramser hun opp.
Før jul lanserte hun en samisk julesang fordi hun fant så få av dem. Den handler om samenes mytologiske monster stalloen som er en du ikke vil ha besøk av. Hun er født i Karasjok, men har ikke bodd i Finnmark på 16 år.
– Etter 15 år kjente jeg på en hjemlengsel
Noe manglet
– Du har sagt at det gjorde at du ble gjenfødt som artist - fortell.
– Etter konsertene har jeg alltid følt at jeg ikke fullførte jobben på scenen. Jeg fant ut at det hang sammen med resten av livet. Jeg var ikke i kontakt med egen kultur og det jeg prøvde å formidle. Jeg ble mer og mer fascinert av samisk kultur. Jo lenger bort jeg kom, merket jeg hvor spesielt det samiske var. Da jeg flyttet hjem, oppdaget jeg min kultur på en ny måte. Jeg begynte å joike og leve kulturen min. Da ble denne platen til.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
– Så av dine tre album er dette den første samiske?
– Ja, først nå har jeg hele den samiske ånden og hjerte med meg. Før var det mer meg selv og egoet mitt, når er det den samiske kulturen jeg vil formidle, sier hun.
Fra jorda
Selve lydbildet er ikke mye endret. Hun mener forandringen er innvendig.
– Jeg vet ikke hvordan folk merker det, men i Tyskland har kritikerne påpekt at jeg har funnet meg selv. Jeg joiker mer og har nok mer kraftfull vokal enn før.
– Hvor kommer det fra?
– Det kommer fra jorda, sier hun og ler.
– Jeg vil folk skal ha en opplevelse av hvordan naturen er her i Nord-Norge. Forbindelsen med naturen er viktig for meg. Når du joiker, er det fordi du vil vekke en følelse i lytteren, ikke fordi du vil beskrive noe. En helt ny måte å tenke kunst på for meg, sier Kåven.
