Klosteret på Majorstua reiste seg fra skyttergravene

DOMINIKANERNE: Blodpenger fra 1. verdenskrig førte til at en fransk misjonsstasjon fant veien til Majorstua. Siden har klosteret St. Dominikus blitt et kraftsentrum for kristen tro og tanke i Norge.

Året er 1927, og patrene Vaneufville, Béchaux og Lutz avfotograferes foran en nyvigslet klosterkirken på Majorstuen i Oslo. Etter 1. verdenskrig kom franske ordensbrødre de som misjonærer til Norge. Pater Béchaux sees også ombord i båten sammen med St. Josephssøstrene like utenfor Nesøya.
Året er 1927, og patrene Vaneufville, Béchaux og Lutz avfotograferes foran en nyvigslet klosterkirken på Majorstuen i Oslo. Etter 1. verdenskrig kom franske ordensbrødre de som misjonærer til Norge. Pater Béchaux sees også ombord i båten sammen med St. Josephssøstrene like utenfor Nesøya.
Publisert Sist oppdatert

– Dominikanerne fikk en sjelden kontakt inn i kulturlivet, konstaterer pressemannen Nils Heyerdahl. Han er en av redaktørene for Prekebrødrene, som gis ut på St. Olav forlag i anledning at det er 100 år siden dominikanerne etablerte seg i Norge.

Dette er et katolsk ordenssamfunn, som ble grunnlagt for 800 år siden i Toulouse. Da alle klostre ble oppløst og klostergodset tatt i beslag med reformasjonen, forsvant de fra Norge. Og med unntak av at et heller mislykket nederlandsk forsøk på 1600-tallet, var det først i 1921 at ordenen vendte tilbake, og brødrefellesskapet St. Dominikus ble grunnlagt.

Og mens norske lekmannsbevegelser sendte misjonærer til Zululand og India, var det franske misjonærer som slo seg ned på norsk jord.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS