Da første verdenskrig var over befant menneskeheten seg i dyp krise. Når Europa lå i ruiner og de fleste verdier var tilsidesatt gjennom bestialske handlinger, var det vanskelig å se hva billedkunsten kunne bidra med. Kanskje det beste var å leke seg med meningsløsheten de fleste kjente på? Dét var i hvert fall dada-kunstnernes holdning: de gjorde bred front mot den tradisjonelle kunsten og tanker om at kunstneren skulle «uttrykke­ seg» eller at kunstverket skulle være bærer av noen dyp, eksistensiell ­mening. I stedet klippet de i språk og bilder og laget nye komposisjoner etter tilfeldighetens, innfallets og drømmens logikk. Dada har derfor fått rykte på seg for å dyrke meningsløshet og absurditeter, men – som denne utstillingen viser – er dette langt fra hele historien.