Kunst

Guttorm Guttormsgaard lyste opp i mørket

Vi trenger de som tenker på tvers av det selvfølgelige med mildhet og varme. Vi trenger Guttorm Guttormsgaard (1938–2019). Men nå er han borte.

Bilde 1 av 2

Enkelte mennesker gjør et varig inntrykk på grunn av deres stillferdighet, klarhet og klokskap. Det er ikke mange slike, men Guttorm Guttormsgaard var utvilsomt en av dem.

Guttormsgaard var en sentral kunstner gjennom de siste 50 årene, men har en særegen løpebane. Da han gjorde et gjennombrudd med en separatutstilling på Kunstnerforbundet i 1976 – alle verkene ble solgt – trakk han seg tilbake fra det kommersielle kretsløpet. Han var opptatt av andre verdier. Han fortsatte likevel i det stille med offentlige utsmykninger, grafikk og tegning. Han lagde bøker.

30.000 gjenstander på meieriet

Men det største bidraget til fellesskapet er nok den store samlingen han opparbeidet seg på det nedlagte meieriet på Blaker. Her finnes det over 30.000 gjenstander av alle slag: Her finner vi kunstverk av Lars Hertervig og Hannah Ryggen, men også ting han har funnet på gaten, plakater og tidsskrifter utgitt av den danske kunstneren Asger Jorn i samarbeid med situasjonisten Guy Debord. Blant uendelig masse annet. Guttormsgaards samling ble etterhvert et museum, et wunderkammer. Siden 2006 har han avholdt 53 utstillinger både på Blaker og andre steder, blant annet Akershus Kunstsenter og Bomuldsfabrikken i Arendal.

LES OGSÅ: Harold Bloom døde i en alder av 89. Han underviste til det siste

'Kunst er tett på det man trenger'

Da jeg traff Guttormsgaard under et intervju for noen uker siden, var han tydelig svekket. Likevel var det en enorm kraft i blikket hans og det han sa. Det er ikke alltid man må snakke høyt for å ha en mektig stemme.

– Kunst, virkelig kunst, er tett på det man trenger, sa Guttormsgaard.

Hva la han i det?

Han henviste ofte til det han kaller «fangearbeidene»: Dette er kunstverk som ble laget av russere i nazistenes fangeleirer i Norge under andre verdenskrig. Ut av ståltråd og rester de fant – blikkbokser, fjær, tilsynelatende kassable ting – ble det verdiløse forvandlet til kunstferdig utformede gjenstander som gjorde det mulig for dem å bli sett. For på utsiden av disse leirene befant nordmenn seg, som byttet disse verkene med mat som kanskje var det eneste som holdt liv i dem.

Slik bør vi tenke på kunst, mente Guttormsgaard. Kunst handler om anerkjennelse, om gjestfrihet og nysgjerrighet: Vi kan møte et annet menneskes virkelighet gjennom både kunstverk og andre ting: Det kan oppstå en nærhet mellom tider og virkeligheter som virker langt fra hverandre om vi bare ser skikkelig etter.

LES OGSÅ: Bergen Assembly har en politisk nerve som føles oppriktig

Et lyspunkti mørke tider

Vi trenger de lavmælte, men sterke stemmene. Vi trenger de som ikke tar seg blende av kron og mynt og som lar nysgjerrigheten styre et liv. Vi trenger de som ser. Vi trenger de som tenker på tvers av det selvfølgelige med mildhet og varme. Vi trenger Guttorm Guttormsgaard. Men nå er han borte.

Når jeg tenker på ham mens jeg skriver dette, husker jeg noe Hannah Arendt skrev i boka Men in dark times. «Selv i mørke tider har vi en rett til å forvente oss lyspunkter i en eller annen form, og et slikt lys kan like gjerne komme mindre fra teorier og begreper enn fra det usikre, flakkende og ofte svake lys som skinner fra noen menn og kvinner, i deres liv og deres verk, og som de vil skjerme nesten uansett hvordan omstendighetene måtte være.»

Guttormsgaard var et slikt menneske, et slikt lyspunkt. La oss verne om det ved å lære av hva han gjorde og hva han sa.

---

Guttorm Guttormsgaard

  • Norsk billedkunstner, født 1938.
  • Deltok på Høstutstillingen allerede i 1962. Fikk sitt gjennombrudd på Tegneforbundet i 1976.
  • Etterlater seg en samling med kunst og andre gjenstander – totalt over 30.000 – på Blaker Gamle Meieri.
  • Døde forrige måned.

---

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst