Hvorfor spiser Charlie?

Ordet «tjukk» er blant ordene som Roald Dahls forlag nylig besluttet å erstatte med «enorm» – etter min mening i et misforstått forsøk på ikke å krenke mennesker med store kropper.

Hva man enn kaller personer som veier mange kilo, så vil de – i alle fall i den vestlige kulturkrets – føle omgivelsenes skepsis, kanskje også avsky. Det er derfor Charlie, en dyktig engelsklærer, ikke slår på kamera når han driver et nettbasert kurs i essayskriving.

I Zoom-bildene på skjermen ser vi studentenes ansikter, men hans rute er svart. Bare hans dype, behagelige stemme lyder.

Et døende hjerte

Filmtittelen The Whale er en metafor for Charlies enorme kropp som er på vel 270 kilo. Det er blitt så mye av ham at han må støtte seg til en gåstol når han skal reise seg fra sofaen. Det pløsete fettet fra all sjokolade, pizza og annen junkfood han har spist de siste årene, disser fra mage og rygg. Han puster og peser som en hval. Overvekten er blitt en ekstrem påkjenning for hjertet, blodtrykket er så høyt at han kan dø når som helst.

«Du må på sykehus nå», bønnfaller Liz, en kvinne som trofast kommer innom og sjekker hvordan Charlie har det. Men han nekter. Hvorfor han ikke vil og hvorfor hun bryr seg, rulles opp etter hvert.

Den kunstige omformingen og sminkingen av skuespiller Brendan Frasers kropp til den omfangsrike Charlie, er imponerende godt laget – ikke rart filmen har fått en Oscar-nominasjon for håndverket. Det gjør vondt å se på Charlie fordi det minner om det store antallet amerikanere som er fanget i enorme kropper.

Noen av årsakene er at sunn mat er dyrt og stillesitting langt mer utbredt enn i Norge. Mange nordmenn er likevel på god vei til å bli overvektige, skal vi tro norske folkehelseeksperter.

[ Anmeldelse av «La elva leve»: En reise ut av skammen ]

Mennesket Charlie

Det merkes at The Whale opprinnelig er et teaterstykke om en mann som gjemmer seg i leiligheten sin fordi han skammer seg over sitt utseende. Når regissør Darren Aronofsky omformer historien til filmlerretet, forblir vi innendørs det aller meste av tiden. Det kjennes klaustrofobisk, men slik er hovedpersonens liv blitt.

Regissørens empatiske prosjekt er å få oss til å se den følsomme Charlie inni den digre, døende kroppen. Hovedpersonen har ikke hele livet vært overvektig, så hva har skjedd med ham? Slik vi en gang lærte å spørre «hvorfor drikker Jeppe?» i Holbergs tragikomedie, må vi nå undres over hvorfor Charlie spiser.

Kristne som var involvert, kommer på ingen måte ut av historien med æren i behold

—  Kristin Aalen

Om personkonstellasjonene holder det å si at Charlie får besøk av sin 17-årige rasende datter Ellie. Hun føler seg sviktet etter at han flyttet hjemmefra da hun var åtte år gammel. Den unge mannen Thomas banker på døra og presenterer seg som misjonær for kirken New Life. Han vil gjerne frelse Charlie før han dør. Hovedpersonens alkoholiserte ekskone Mary dukker også opp, og altså den trofaste hjelperen Liz.

Hvem forstår Charlies behov best? Hvem vil han hjelpe før hjertet sier stopp?

Mye av filmen består i samtaler mellom hovedpersonen og de besøkende slik at fortidens hendelser rulles opp. Tonen er ofte aggressiv og hissig, noe som gjør at filmen unngår å havne i det sentimentale. Men tidvis blir kranglingen så voldsom at den er slitsom å høre på og nærmer seg det melodramatiske, dessuten akkompagnert av overtydelig musikk.

Men på sitt beste åpner samtalene for ømhet og kjærlighet.

[ Anmeldelse av «Aftersun»: En film om hvor lite en datter forstår av sin fars smerte ]

Homofilt par

Smått om senn blir det avdekket hendelser som gjør det forståelig at Charlie har trøstespist de siste årene. En viktig dimensjon i The Whale er at han flyttet fra kona og datteren fordi han ble glad i en mann, Alan. Atter en gang tematiseres kristnes negative forhold til homofili ved at vi få vite hvordan medlemmer i en menighet fordømte Charlie og Alans samboerskap.

I filmens nåtid eksisterer ikke Alan lenger. Det som skjedde, er ytterst tragisk. Kristne som var involvert, kommer på ingen måte ut av historien med æren i behold.

---

Drama

The Whale

Regi: Darren Aronofsky

Med: Brendan Fraser, Sadie Sink, Hong Chau, Samantha Norton, Ty Simpkins

Premiere: 3. mars

---

Som engelsklærer er Charlie godt kjent med litterære verk. Han bønnfaller sine besøkende om å lese høyt fra et håndskrevet essay som tolker Moby Dick, en 1800-tallsroman av Herman Melville. Ombord på hvalskuta Pequod blir fortelleren Ishmael venn med sydhavsøybeboeren Queequeg. Dette har blitt tolket som et homofilt forhold. Essayets positive framstilling gir Charlie stor trøst fordi essayskribenten er en person han er glad i, altså et menneske som ikke fordømmer ham. Hvordan dette henger sammen, avdekkes mot slutten.

The Whale lykkes på sitt beste med å vise oss det bankende, omsorgsfulle hjertet i Charlies ødelagte kropp. Spillet til Fraser som Charlie og Hong Chau som Liz har fortjent fått hver sin oscarnominasjon. Det svakeste i filmen er framstillingen av misjonæren Thomas som gjennomgår noen brå krumspring fra manusforfatterens hånd, hvilket gradvis gjør ham til filmens minst overbevisende skikkelse.

[ Anmeldelse: «Vanskapte land» viser at man må være ydmyk og lydhør for å lykkes som misjonær ]