Forkledd som hvit

En dag i 1905 gikk en velkledd, ung kvinne inn i en nybygd praktvilla i New York. 22 år gamle Belle da Costa Greene tilskrev sitt mellomnavn og sin mørke hudfarge til en portugisisk bestemor. Hun kom på jobbintervju hos en av USAs rikeste menn på den tiden, John Pierpont Morgan, anbefalt av finansmogulens nevø, Junius Morgan, som hun arbeidet sammen med på universitetsbiblioteket i Princeton.

Den unge kvinnen fikk jobben som personlig bibliotekar for Morgan. Han var i ferd med å fylle sin villa med bøker, manuskripter og kunstskatter, og trengte å få satt tingene i system. Greene vant raskt Morgans tillit og ble snart sendt ut i verden for å handle inn for millioner.

The Morgan Library and Museum har i dag en av verdens mest imponerende samlinger, blant annet med tre Gutenberg-bibler, håndskrevne Mozart-partiturer, lærbundne og juvelbesatte religiøse skrifter fra det 13. århundre, Nord-Amerikas største samling av Rembrandt-raderinger og utallige koptiske manuskripter. Akkurat nå forbereder museet en utstilling om sin avdøde første bibliotekar. Greene tilskrives en stor del av æren for samlingen og for at den etter Morgans død ble åpnet for offentligheten i et av New Yorks fineste museer.

Belles hemmelighet

Men utstillingen kommer ikke bare til å handle om vakre og sjeldne bøker. Et sentralt element vil være den store hemmeligheten Belle da Costa Greene tok med seg i graven, og som først ble kjent i en biografi om John Pierpont Morgan utgitt i 1999.

En av kuratorene på utstillingen, som åpner neste høst, ser Greenes hemmelighet som en viktig del av både Morgans historie og dagens USA:

– Vi får ikke løst noen problemer hvis vi ikke kjenner vår historie. Vi må kjenne vår fortid, ikke bare for å lære å kjenne Belle Greene, men for å forstå hvem vi er som by og nasjon, sier Erica Ciallela.

I sitt arbeid med Morgan-biografien kom forfatteren Jean Strouse over Belle da Costa Greenes fødselsattest. Der sto navnet Belle Marion Greener og et fødselsår som gjorde bibliotekaren fire år eldre enn det hun selv hadde oppgitt. Faren hennes var oppgitt som Richard Theodore Greener – en av datidens fremste svarte borgerrettighetsforkjempere.

I rubrikken for rase sto det en C for «colored». Belle da Costa Greene var svart.

Men både hun, moren og søsknene hennes levde i New York som hvite. Belle er også gravlagt som hvit – på Morgan-familiens regning. Og det er ingen grunn til å tro at verken Morgan eller andre i Belles enorme sosiale krets i toppen av New Yorks hvite elite kjente til hennes hemmelighet.

Alle i familien var så lyse i huden at de kunne passere som hvite. Og slik man i dag kan sette sammen historien, var det morens beslutning å «skifte farge» for seg selv og sine barn da hun ble skilt fra sin mann og flyttet fra Washington til New York.

I Washington hadde de vært en del av den svarte eliten rundt kirken 15th Street Presbyterian. I New York sluttet datteren seg til Morgan-familiens kirke, St. Thomas Episcopal, på den fasjonable Fifth Avenue.

---

The Morgan Library and Museum

• Et museum og et uavhengig forskningsbibliotek, bygget på en privat samling som ble startet av finansmannen John Pierpont Morgan i 1890.
• Etter at biblioteket ble gjort om til et museum åpent for offentligheten i 1924, har det blitt gjort flere tilbygg, sist i 2006 av arkitekten Renzo Piano.
• Den stadig voksende samlingen inneholder håndskrevne, rikt dekorerte illuminerte manuskripter, historiske dokumenter, noen av verdens første trykte bøker, samt malerier, skisser, etsninger, partiturer, brev og kunstverk av blant andre Gutenberg, Michelangelo, da Vinci og Mozart.

---

Det handler også om USA i dag

Historien om Belle da Costa Greene handler ikke bare om en ung kvinne som mot alle odds slo gjennom i en mannsdominert verden. Det er også historien om et ukjent antall etterkommere av svarte slaver, som, sannsynligvis på grunn av slaveeieres voldtekter, hadde en så lys hudfarge at de kunne bevege seg fra den svarte underklassen og få del i mange flere muligheter som hvite.

Ifølge assisterende professor i engelsk, Julia Charles-Linen, fra University of Colorado Boulder, er det alltid en smertefull beslutning å distansere seg fra sin opprinnelse og sin historie på den måten. Men det er også noe mye større på nasjonalt nivå.

– Dette retter jo en anklage mot oss som nasjon. Det er et nederlag for USA og vår evne til å snakke om rase og identitet. Vi er en nasjon som har skapt en situasjon der det kan være nødvendig å spille et skuespill for å bevege seg fra en ikke-privilegert til en privilegert posisjon, sier hun.

Belle da Costa Greene begynte å jobbe for John Pierpont Morgan 40 år etter at slaveriet formelt ble avskaffet i USA. Men USA var fortsatt et sterkt segregert samfunn.

Universitetet i Princeton, hvor Greene jobbet før hun fikk jobb hos Morgan, tok imot sin første svarte student i 1935, og rektoren i Greenes tid var den senere presidenten Woodrow Wilson, som offentlig støttet Ku Klux Klan. I år 1900 var det voldsomme raseopptøyer i New York, og loven kjent som Jim Crow sikret raseadskillelse. «One-drop rule» fastslo at ingen med svart blod i årene kunne registreres som hvite, og det var ikke før i 1965 at USAs høyesterett opphevet forbudet mot ekteskap mellom svarte og hvite.

Det er ingen grunn til å tro at den mektige Morgan visste at hans dyktige, vakre og smarte bibliotekar tilhørte den formelle underklassen i samfunnet. Det finnes ingen dokumentasjon på at hun selv har snakket eller skrevet om sin bakgrunn. Hun brente dagbøkene og personlige papir kort tid før sin død.

En del av den hvite eliten

Gjennom samtidens aviser, bibliotekets omfattende notater og de omtrent 600 brevene hun sendte til sin gifte elsker, kunstkritikeren Bernard Berenson, kan vi se hvordan Greene med stor faglig dyktighet, kløkt og vittige kommentarer ble en del av Morgans sosiale krets og dermed New Yorks elite. Hun deltok i operaen, ball og middager med andre store finansfamilier som Vanderbilt og Astor. Hun gjorde store innkjøp i auksjonshusene i London. Og hun var til stede da J.P. Morgan i 1907 reddet det amerikanske banksystemet fra kollaps.

Etter Morgans død i 1913 ble Greene forfremmet til direktør for Morgan Library, og hun ble offentlig omtalt som en av USAs best betalte kvinner med en årlig lønn på 10.000 dollar. Kvinnelige bibliotekarer på offentlige biblioteker fikk typisk 400 dollar i året på den tiden.

For kurator Erica Ciallela, som selv har foreldre med ulik hudfarge, er Belle da Costa Greene et fantastisk forbilde. Hun dømmer ikke Belle da Costa Greene for å ha tatt valget om å leve som hvit. Men hun håper at utstillingen om hennes liv for 100 år siden kan hjelpe USA i dag.

– Greene kunne ikke snakke om det. Hennes familie tok en svært personlig beslutning. Men vi kan lære av historien, slik at vi ikke skaper det samfunnet som tvang dem til å leve slik de gjorde. Vi må bli bedre. Og det er viktig å forstå at dette ikke bare er temaer som tilhører tidlig på 1900-tallet. Hudfarge betyr også noe i dag, sier Ciallela.

[ Barnebibel-spesial: Vårt Lands kritikere anmelder 12 barnebibler ]

Helbredelsesprosess

Akademikeren Julia Charles-Linen har et bredere perspektiv når det gjelder det å gi inntrykk av at man er noe annet enn det man egentlig er. I dag er det ikke bare svarte som later som om de er hvite for å få bedre utdanning, bedre jobber eller mer aksept. Det gjelder også for eksempel muslimer som valgte å skjule sin religion etter terrorangrepet 11. september 2001, og homofile som later som om de er heterofile.

– Dette er en form for skuespill der man sender signaler gjennom klesdrakt, måten man snakker på, og bosted. Ofte handler det om å tilpasse oppførselen slik at man fjerner synlige identitetsmarkører for å oppnå en tryggere og friere hverdag, sier hun.

Hun mener det gjør ekstra inntrykk at en institusjon som The Morgan snakker høyt om fenomenet.

– Dette er en viktig del av helbredelsesprosessen. De griper muligheten til å hjelpe oss med å håndtere amerikansk historie. Det er fantastisk nettopp fordi The Morgan selv har en så sterk posisjon som en del av det privilegerte samfunnet.

[ Andaktsbøker under lupen: Fra slakt til hyllest ]