Kultur

– Før var mye kristelig litteratur abstrakt, mens Sjödins bøker er noe annet

Den gode litteraturen åpner rydder vei også for andre forfatterskap, mener Arne Christian Konradsen. Gjennom en svensk radioprater oppdaget han en mystiker fra 1500-tallet.

Et brustent halleluja er forlagsmannen Arne Christian Konradsen sitt lesetips til spalten «religiøse klassikere». Vi skal til Sverige, til Thomas Sjödin (f. 1959).

sjodin

– Han skriver om teologiske tema på en underholdende og medrivende måte. Boken har dessuten flere nivå. Den er en historie om å miste en sønn til en hjernesykdom, og sorgen over dette. Den er også en oppdagelsesreise i kirkeklokkenes historie i Europa, der man lærer noe om vår felles kultur og historie. Og det er en teologisk refleksjon over hva vi skal fylle tomheten med. Da blir kirkeklokkene et bilde. Og den tomme sjakten midt i huset, etter en fjernet rullestolheis – som blir metafor for tomheten sønnen etterlater seg i hjemmet.

– I tillegg vekker han leserappetitten på støvete bøker, i det han løfter fram et annet, og litt vanskelig tilgjengelig forfatterskap, nemlig Johannes av Korsets.

– En mystiker som levde på 1500-tallet. Hva kan han si oss i dag?

– Det er det alltid interessant å lese forfattere som står i en radikalt annen livssituasjon, men som er på søken etter samme Gud, samme himmel, samme overbygning for livet. Johannes av korset er opptatt av fraværet av gud, sjelens mørke natt, som han sier. Han er en tradisjonsbærer, i det han på samme måte som hos noen av profetene i Det gamle testamentet, tar opp også de mørke, vanskelige – og meningløse erfaringene. Men han viser at de ikke behøver å lede til at man går til grunne, eller at man forlater kirkens fellesskap.

– Hva er det så å si om Sjödin?

– Han er kjent i Sverige som pastor, radioprater, og kronikør. Og det som er litt spesielt med forfatterskapet hans, er at han begynte å skrive selvbiografisk på et tidspunkt da dette ikke var så vanlig. Før var mye kristelig litteratur abstrakt og teoretisk, mens Sjödins bøker er en blanding av formidling og memoarer. I dag vil vi ikke oppfatte dette som så spesielt, men da Sjödin begynte å skrive, på 1990-tallet, ble dette opplevd som noe nytt.

– Hvilken plass har Et brustent halleluja i forfatterskapet?

– Det er med denne boken at han legger en personlig familiefortelling bak seg. I de første bøkene følger du en far som har tre sønner, der to er veldig syke, og etterhvert må han gravlegge de begge. Den historien avsluttes i Et brustent halleluja. Deretter retter han blikket utover, og blir etterhvert på leit etter nye måter å skrive på.

---

Religiøse klassikere

  • I en ny serie ber vi et knippe personer anbefale ny og eldre litteratur i sjangerne religiøs sakprosa og oppbyggelig litteratur, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
  • I dag: Forlagssjef i Bibelselskapet Arne Christian Konradsen om Et brustent halleluja av Thomas Sjødin (Luther, 2012

---


– Hva gjøre en bok til en religiøs klassiker?

– At den står seg å lese flere ganger. Også har du egentlig to typer, du har «a-ha»-boken, boken som du ikke kan legge fra deg, der du opplever at forfatteren setter ord på erfaringer du ikke helt har funnet språket for selv. Også har du den kategorien der du virkelig må jobbe med å forstå hva forfatteren vil si. Men når du har tatt den jobben, føler du deg rikt belønnet. Her er Johannes av Korset et godt eksempel, og for min egen del bidro Thomas Sjödin til å åpne dette forfatterskapet.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur