– Det er nærmest umulig å stå utenfor kristendommen

Han er kjent for et forfatterskap om antikkens og oldtidens kulturer, ikke minst storverket Rubicon fra 2003, og har bidratt i flere BBC-produksjoner. Men arbeidet med Rubicon, som handler om den gamle romerske republikken, fikk også den britiske historikeren Tom Holland til å innse hvor groteskt og fremmed datidens samfunn var:

– Men det handlet også om erfaringen av å bruke moderne engelsk til å beskrive det. Det var så mange ord som ikke stemte, slik som «religion» eller «sekulær». Språket vårt er så dynket i kristne antakelser at det er umulig å unnslippe. Det fungerte bare som en tåke som tilslørte den førkristne verdenen. Derfor bestemte jeg meg for å skrive Dominion, for å prøve å se hvor dypt det europeiske samfunnet er forankret i kristendommen, sier Holland til Vårt Land.

Det hadde vært sol og togaer, så kom kristendommen, og det begynte å regne.

—  Tom Holland, forfatter av 'Dominion'

Sol og togaer

Holland, som sist helg besøkte Oslo, og deltok på flere arrangementer i regi av NKSS og tankesmien Skaperkraft, ga for to år siden ut boken med den fulle tittelen Dominion: The making of the Western Mind. Arbeidet med boken ble også en øyeåpner for ham selv:

– Jeg hadde ikke hatt noen interesse for kristendom. Jeg irriterte meg over hvordan dette hadde ødelagt Romerriket – i mine øyne. Det hadde vært sol og togaer, så kom kristendommen, og det begynte å regne og alt ble bare trist, sier Holland.

– Er Dominion starten på en slags ny sjanger: «Det kristne imperiets vekst og fall»?

– Nei, haha, det ville vært veldig arrogant av meg å si. Men det er mange historikere – jeg hører selv til blant dem – som har manglende sympati for kristendommen, og derfor undervurderer dens betydning. Å tro at du kan stå utenfor, og dømme den, uten å erkjenne at du er formet av den, er en illusjon. Historikerens standardmodus er at vi ikke skal forklare historie gjennom det overnaturlige, som dels handler om at vi antar at folk som tror på noe tar feil. Dette gjelder også andre epoker: Gudenes rolle i antikkens Hellas var mye større enn hva mange historikere mener. De identifiserer seg lettere med de få ateistiske filosofene i det gamle Hellas, som tross alt var en liten minoritet. Det er mye i den greske verden som er kjemperart for oss. Men hvis vi ser på det som ren galskap, vil vi ikke forstå dem. Vi må derfor forsøke å strekke de kritiske evnene våre, og gjøre en innsats for å se verden gjennom øynene til disse menneskene, sier Holland.

Jeg er kristen. Jeg tenker at vi alle er det. Vi er så formet av det, at det er nærmest umulig å stå utenfor.

—  Tom Holland

---

Tom Holland

• Britisk historiker som står bak flere bestselgere om antikkens kultur, herunder Rubicon, Persian Fire, The Shadow of the Sword. Norgesaktuell med Dominion: The making of the Western Mind.
• Avbrøt en doktorgrad ved Cambridge, for å forfølge forfatterkarrieren. Har også skrevet krimbøker og skapt flere BBC-serier, herunder den omdiskuterte Islam: The Untold Story.
• Driver podcasten The Rest is History sammen med Dominic Sandbrook.
• 53 år gammel, gift med Sadie Lowry, og har to døtre.

---

En glemt revolusjon

Hollands mantra er at svært mye som vi i dag tar for gitt, enten det handler om sykehusvesenet, skeives rettigheter, religionsfrihet eller en sekulær stat, er rene produkter av kristendommen. Holland mener menneskerettigheter tjener som et åpenbart eksempel, og de forteller også om at en utfordring i en globalisert verden:

– Jeg tror vi i dag står i en prosess, der vi anerkjenner at ting vi tror er universelle, faktisk ikke er universelle. Det gjelder definitivt menneskerettigheter. De vokste fram samtidig som vi fikk de første universitetene, på 1000-tallet, i et revolusjonært øyeblikk i den latinske kristenhetens historie. Vi snakker her om en revolusjon som var så fullstendig, at vi glemmer at det var en revolusjon, begynner Holland.

Revolusjonen han viser til, startet hos radikale krefter innenfor kirken, som jobbet for å skape to dimensjoner innenfor den kristne samfunnsveven. Gjennom dette kan vi også forstå opphavet til et moderne ord som «sekulær».

Og først må vi ta en avstikker til år 410 e.kr., da Roma falt til vestgoterne. Mange mente tragedien skyldtes at byen hadde forlatt sine gamle guder, og vendt seg til kristendommen. Kirkefaderen Augustin parerte med å si at Roma ikke var noen evig by, og brukte da ordet ‘saeculum’ for å si hva byen var. Dette var et ord som viste til hvor lenge mennesket kunne huske. Vi kan oversette det med timelig, og det er Augustins fortjeneste at vi tenker på dette som mer eller mindre separat fra det som hører evigheten til.

[ – Tom Hollands argumentasjon er besnærende, mener Erling Rimehaug om 'Dominion' ]

De rikes plikt

På 1000-tallet var kristendommen blitt utbredt i mesteparten av Europa, men biskoper og klosterfolk reagerte på at kongene og fyrstene hadde fått stor makt i kirken. De argumenterte nå med at det måtte gå et skille mellom en sekulær orden, og det som hørte kirken til. Kirken var selvsagt suveren, overordnet de jordiske realiteter, i deres øyne.

– For å opprettholde dette skillet, ble det nødvendig å etablere et rettslig rammeverk som folk kunne anke til hvis de var uenige i en beslutning tatt av de verdslige lederne, forklarer Holland.

Det var juristene ved de tidlige universitetene som utarbeidet rammeverket. De så til beslutningene som hadde blitt fattet av kirkemøter og kirkeledere, og selvsagt også til det nye testamentet.

– Her er det tydelig at Jesus pålegger de rike en plikt om å gi til de fattige, og derfra avledet de at fattige også måtte ha en rett til det som de rike skulle gi dem, slik som husly, mat, klær og verdighet. Det er altså her ideen om at mennesket har egne rettigheter dukker opp, sier Holland, og legger til:

– Naturligvis trakk de også på eldre tradisjoner, på romersk rett, og 1. Mosebok, som sier at alle mennesker er skapt like i Guds bilde. Men ideen om rettigheter som noe som kommer til utrykk i lov, er en helt spesifikk utvikling innenfor latinsk kristendom. Den moderne vestens geniale trekk, er å late som at dette er universelle kategorier. Men menneskerettigheter eksisterer ikke rent objektivt. For å tro på dem, må du gjøre et trossprang, akkurat slik du gjør når du tror på engler eller oppstandelsen, mener Holland.

– Umulig å stå utenfor

De observante vil ha lagt merke til at Dominion er gitt ut med ulike covre. På den amerikanske utgaven sees Kristus på et kors. På den britiske sees en collage med Beatles, Hitler, Martin Luther King, Martin Luther, Parthenon, og andre elementer som nevnes i boken. Årsaken er at forleggeren fryktet at det britiske markedet ville oppfatte boken som apologetisk – trosforsvarende – litteratur, og at den på den måten ikke ville få en god hylleplass hos bokhandlerne. I USA ville dette snarere være en fordel for salget, vurderte forleggeren.

Det finnes åpenbart områder der vi begynner å bli postkristne.

—  Tom Holland

Holland selv vil ikke å bli tatt til inntekt for bestemte grupper. Han snakker på den ene side om kristendom som det «bedet» som hele kulturen blomstrer opp fra, og oppfordrer de etablerte kirkene til å ikke å fremstå som «liberale humanister», men «feire galskapen», og på den måten ta vare på røttene. På den annen side sier han at verdier som å ta vare på syke og kjempe for undertrykte, er så rotfestede at de lever godt videre i et samfunn der et flertall er kirkefjerne. Om sitt eget forhold til kristendommen, sier han dette:

– Jeg er kristen. Jeg tenker at vi alle er det. Vi er så formet av det, at det er nærmest umulig å stå utenfor.

Men han legger raskt til:

– Det finnes åpenbart områder der vi begynner å bli postkristne. Overbevisningen i den radikale kantene av den grønne bevegelsen, om at vi er «viruset», at vi i dag tilsvarer meteoritten som ødela dinosaurene, og at planeten hadde hatt det bedre uten oss, er radikalt antikristen. For hva kristendommen gjør, er å løfte fram mennesket, hevde at det er godt, og at det har en opphøyet rolle i skaperverket. Transhumanisme er et annet eksempel. Den sier at vi kan overskride vår status som homo sapiens. Da flykter vi fra ideen om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, den kreative Guds bilde. Vi flykter fra det gamle båndet.

Ordvalget er ikke tilfeldig. Et poeng for Holland er at opphavet til vårt ord religion, betegnet båndet mellom mennesker og gud. I det gamle Roma, fantes ulike religiones, som presteskap, religiøse fester og så videre. Med kristendommen ble det bare én religio. Den nevnte revolusjonen, førte til at munker og prester dyrket dette båndet til Gud stadig mer intensivt. Og med reformasjonen vant en ny tanke fram, om at alle hadde sitt eget bånd til Gud. Da fikk individuell tro en forrang, argumenterer Holland, og slår fast at:

– At det finnes ulike religioner og en «sekulær sfære» er rene myter.

Overbevisningen som finnes i den radikale kantene av den grønne bevegelsen, om at vi er «viruset», er radikalt antikristen.

—  Tom Holland

Stafettpinnen

De som i dag vil «rense» samfunnet for overtro, slik at solen kan stå opp over verden, plukker dermed opp en gammel stafettpinne, argumenterer han videre:

– At vi må kvitte oss med overtro og avguder, er en arv som går tilbake til det gamle testamentets profeter. Dette går igjen i den første kristne misjonen i Europa, i reformasjonen, definitivt i opplysningstiden, og i det som radikale ateister og skeptikere i dag sier om religion. Paradokset med kristendommen er, at den inneholder frøene til sin egen tilintetgjørelse. Du kan si at, hvis du begynner å utvise det hellige fra kilder, fra fjell og fra trær, så ender du opp med å forby Gud helt. Jeg mener derfor at verden er blitt avsakralisert helt siden middelalderen.

– Handler det ikke snarere om at vi tenker på andre ting som hellige?

– Vel, som hva da?

– For eksempel kjærlighet?

– Jo, men tanken om at kosmos er kjærlighet, og at «love is all you need», er også en kristen idé. Aristoteles tenkte at vi skulle elske de besjelede prinsippene i Guds univers. Men tanken om at dette elsker oss tilbake, som ikke minst hippiebevegelsen har hevdet, er fundert på en idé om at universet gir mening gjennom kjærlighet. Det finnes det ikke mye bevis for.

[ – 'Det hellige' har fortsatt makt. Det er ikke sant at verden er avfortryllet, mener religionssosiolog Hans Joas ]

Bakenfor sannheten

Det som står igjen i en avsakralisert verden, er mytene, sier Holland.

– Når jeg sier myter, bruker jeg det ikke for å si at noe ikke er sant, men snarere for å peke på det som kanskje er bakenfor sannheten. I Dominion bruker jeg Tolkien til å forstå myter. Og grunnen til at Ringenes Herre var en av 1900-tallets mestselgende romaner, og fortsetter å ha en så sterk stilling, er at den pakker inn kristne myter på ny, for en verden som ikke vil ha det.

Kan det dukke opp nye myter, som viser seg å være sterkere? Ja, mener Holland, og hevder nazismen ga Europa en mer levende mytologi enn hva kristendommen kunne tilby når det gjaldt forestillingen om en kosmisk kamp mellom det gode og det onde:

Djevelen, ondskapen og helvetet manifesterte seg i Hitler, nazismen og Auschwitz. Holland mener dette har vært en forutsetning for at en sekulær liberalisme har fått fotfeste. Denne viderefører samtidig andre ideer om at mennesket har verdi, og at de undertrykte skal reises opp.

– Spørsmålet for oss, er det samme som Nietzsche stilte: Vil vi fortsette å klamre oss fast til troen på dette når det teologiske rammeverket er borte? Det har jeg ikke svaret på. Men jeg tror vi trenger myter. Jeg tror ikke vi kan overleve uten dem.

Spørsmålet for oss, er det samme som Nietzsche stilte: Vil vi fortsette å klamre oss fast til troen på dette når det teologiske rammeverket er borte?

—  Tom Holland, historiker

Fra Paulus til Beatles

Holland sier erfaringer som bryter radikalt med hva vi er vant til å tenke, tvinger fram en kreativitet, og dette opplever han tydelig hos Paulus, som gir det eldste vitnesbyrdet om hva de kristne trodde på: At Jesus var Guds sønn, at han døde en skamfull død på korset, men deretter sto opp igjen fra de døde. Paulus forteller selv om en visjon av den oppstandne Kristus.

– Brevene hans er de mest spennende forsøkene på å gi mening til rare ting som han ikke forstår. Og han ender opp med å formulere alle mulige tanker som vi i dag helt tar for gitt. Du nevnte kjærligheten: Første Korinterbrev har en fantastisk passasje som har hatt en enorm virkningshistorie, som ender med å gi oss the Beatles. Det at Paulus legger slik vekt på kjærligheten, kommer i sin tur av hans forståelse av Kristi offer, som uttrykk for guddommelig kjærlighet. Paulus har altså en helt spesiell forståelse av Guds forhold til menneskene, som bærer i seg en umiddelbarhet – og en kraft – som er mye sterkere enn en ren filosofisk forståelse av kjærlighet.

– Når begynte du å lese Paulus slik?

– Da jeg skrev Rubicon. Jeg leste Cicero, som på mange måter virker så moderne: Han er forfengelig, bekymrer seg for om noen vil lure ham, for skader på eiendommen sin og hvor han skal dra på ferie. Likevel var det noe ved Cicero som virket utrolig fremmed, sier Holland, som beskriver den romerske antikken som brutal:

– Mens jeg skrev om Cæsar og disse grusomme rovdyrene, begynte jeg å tenke at de eksisterte mot en verden som skulle komme. Jeg visste ikke nok om kristendommen, til å vite om det var riktig, men jeg hadde en følelse av at jeg ville finne det jeg lette etter hos Paulus. Og i dag kan jeg ikke komme på en tekst som har hatt større innflytelse. Å lese Paulus påkaller ydmykhet. Du tenker «Wow. Det er her det begynner».

[ Spiller det noen rolle om Paulus var kristen? ]