Europas kristne vev

«At min gudstro hadde svunnet hen i tenårene betydde ikke at jeg hadde sluttet å være kristen,» skriver Tom Holland som sitt personlige vitnesbyrd i sin siste bok Dominion. The Making of the Western Mind.

Tom Holland (51) har hatt stor suksess som forfatter av historieverk. Bakgrunnen hans er en nesten fullført doktorgrad i historie ved Oxford og noen år som forfatter av skrekkromaner.

Antikken

Han begynte i 2003 med en bok om den romerske republikkens endelikt, og fortsatte med en rekke bøker om antikken. Det var det som gjorde ham klar over hvor fundamentalt annerledes man tenkte den gang kristendommen slo gjennom. Han forsto plutselig hvor totalt fremmed troen på en korsfestet opprører måtte fortone seg.

Den gjengse oppfatning er at middelalderen var en slags mørk parentes mellom antikkens fornuftige og demokratiske verdier og vår moderne verden. Holland oppdaget at moderniteten er et ektefødt barn av middelalderens kristendom.

Vår vestlige sivilisasjon er så dypt preget av kristendom at vi ikke engang legger merke til det, er hans hovedtese.

Opplysningstid

Tydeligst kommer dette fram i beskrivelsen hans av opplysningstiden - som jo gjerne framstilles som det avgjørende bruddet med kristendommen til fordel for sekulær fornuft og vitenskapstro. Holland mener derimot opplysningstiden er helt utenkelig uten kristendommen. Voltaire, Rousseau, ja, selv Robespierre i alle sine angrep på religionens makt, gjør det på distinkt kristne premisser, hevder han.

Det samme gjelder de siste femti årenes opprør. «All you need is love», kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter og metoo - alt bygger på premisser fra kristendommen, og ville være utenkelige både i antikkens verden og i andre kulturer, sier Holland.

LES MER: Erik Lunde anmelder: – «Politisk teologi» er et kjærkomment bidrag om religion og politikk

Billedvev

Holland argumenterer ikke, han forteller. Han har vevet en diger og fargerik vev av mengder av små fortellinger som til sammen blir et storslått bilde av Vestens historie. Renningen i denne veven er noen temaer som kommer igjen og igjen, og som han regner som de grunnleggende forestillingene som skiller kristendommen fra andre tros- og tankesystemer.

Dette er en besnærende form for argumentasjon. Man rives med av fortellingen, og dermed er det lett å legge de kritiske brillene vekk. Hvilke historier er ikke med, og hvilke er vridd til slik at de skal passe i veven?

De siste blir de første

Det som aller mest skiller kristendommen ut er tanken om at de siste skal bli de første. At Kristus seiret ved å dø en ydmykende død, at de fattige og svake er de som Gud har spesiell omsorg for - det var idéer som var fullstendig sjokkerende og fremmede for enhver greker, romer, perser - eller for den saks skyld germaner, skriver Holland. For dem alle var det en selvinnlysende sannhet at de sterke hadde rett til å gjøre det de ville, og at de svake var bestemt av skjebnen til å finne seg i det.

Fra jøden Paulus kom en enda mer revolusjonerende tanke: At det ikke er forskjell på folk, og at alle er like mye verd. Menneskeheten er én, det er ikke jøde eller greker, mann eller kvinne.

Menneskerettighetene

I antikken var det en selvfølge at alle hadde sin plass, at man brydde seg om sine egne og bekjempet eller ignorerte de som var utenfor. Og det var selvsagt forskjell på folk. Slaver sto under herrene, kvinner skulle stå til tjeneste for menn. At Paulus i praksis ikke alltid fulgte opp sine egne revolusjonerende tanker, hindret ikke at de skulle få stor innflytelse på historien.

Det viktigste utslaget er menneskerettighetene. Helt siden de ble formulert i opplysningstiden, har de blitt framstilt som universelle.

«Kravet om å være universell er høyst kulturspesifikk. At mennesker har rettigheter, at de er født like, at de har krav på beskyttelse, ikke noe av dette er selvinnlysende sannheter,» skriver Holland. Dette er kristne idéer, som ikke kunne oppstå i noen annen kultur.

LEST DENNE? Ny bok viser at Bibelen kan være en helsebringende kilde når depresjonen presser på

Revolusjon

Fra jødene hentet også kristendommen forestillingen om at historien har en retning, en begynnelse og slutt. Og ikke minst forestillingen om gudsriket, der rettferdigheten hersker. Her har reformatorer og revolusjonære hentet sine visjoner om en ny tid.

Det har også gitt grunnlag for kritikk av den eksisterende kirken og kristendommen. Religionskritikk er en kristen oppfinnelse, det samme er sekularisme og naturvitenskap, om vi skal tro Holland.

Uten tro?

Dominion. The Making of the Western Mind er kulturkristendommens manifest. Men også en bevisstgjøring om hva kristendommen betyr. Europa er kristent, selv om kirkene tømmes, sier Holland.

LES OGSÅ: Kristen humanisme er den einaste humanismen som tek heile mennesket på alvor, meiner redaktørane av Segl

---

Bok: Sakprosa

• Dominion. The Making of the Western Mind
• Tom Holland
• Little, Brown Book Group 2019
• En fargerik vev som blir et storslått bilde av Vestens historie.

---