Bodøs nye domkantor lokkes av byens «fantastiske energi»

Mandag denne uka fikk han norsk arbeidstillatelse. Sist søndag spilte han sin avskjedskonsert i S:ta Mariakyrkan i Helsingborg. Musikklivet der har røtter tilbake til tida før Dietrich Buxtehude var kirkas organist. I dag har menigheten ni ansatte kirkemusikere, og det musikalske spennet er stort: «Bach og Buxtehude. Gospel og opera. Musikal og jazz.»

Likevel lokkes Chittenden til det han ser som en spennende jobb i Bodø og et musikkliv som tåler sammenligning med det han forlater. Han følger også med på arkitektkonkurransen i forbindelse med byggingen av et tilbygg til domkirka som skal gi bedre forhold for all aktiviteten både for ansatte og publikum. Tre forslag er med i finalen.

– Jeg imponeres av alt menigheten tilbyr av korliv, orgelmusikk og ser at domkirken er en stor aktør for alt som hender i Nordland med gudstjenester, korvirksomhet og konserter. Jeg merker meg også at Bodø vokser. Byen er europeiske kulturhovedstad i 2024. Det synes å være en fantastisk energi der på alle måter, sier Chittenden om byen han fortsatt ikke har satt sine føtter i.

Attraktivt

Pandemien har gjort at alle intervjuer og prøvespilling har foregått på nett. Slik har han også møtt sine nye kolleger. Han har lest seg grundig opp.

– Gjennom møter og kontakt kjennes alt helt suverent, sier han på FaceTime fra Helsingborg,

Hans forgjenger I Helsingborg ble i stillingen i 34 år. Nå forlater han jobben etter fem år. Bare i Helsingborgs fire menigheter innen Svenska kyrkan er det over 40 ulike kor. Dessuten er det flere enn ti profane kor i byen.

– Det er en by med utrolig mange kor for folk i alle aldre. Jeg har fire kor i min tjeneste. Det er gode kor, men når jeg ser og hører alt av så høy kvalitet som tilbys i Bodø, er hele pakken så lokkende at jeg måtte søke.

[ Hans forgjenger Gro Bergrabb: Kuntnerisk kvalitet koster - også for kirken ]

– Hva har de fem årene lært deg?

---

George Chittenden (38)

• Ny domkantor i Bodø domkirke
• Kommer fra tilsvarende stilling i S:ta Mariakyrkan i Helsingborg.
• Den britiskfødte organisten har jobbet som organist og kordirigent i England, Skottland, USA, New Zealand og Sverige.

---

– Jeg har lært mye om hvordan alt fungerer i Svenska kyrkan som har store likheter med Norge. På New Zealand hadde vi ikke budsjett til å gjøre så mye med orkester. Å gjøre store oratorier har jeg fått mer erfaring med. Dessuten har jeg arbeidet med folk i et bredt musikkliv der alle type musikkinteresser og bakgrunner er representert. Derfor en god erfaring å være her i et spennende og engasjerende musikkliv. Samtidig låter alt i Bodø så attraktivt, svarer han.

Han flytter sammen med kona Frances og datteren Eostre. Han tror Bodø vil bli et godt sted å vokse om for deres to år gamle datter. De er fortrolige med språket som han lærte av sin svenske mor.

Her kan se ham spille en orgelkonsert med norsk musikk av Harald Gullichsen, Bjarne Sløgedal, Sigvart Moseng, Knut Nystedt samt svenske Fredrik Sixten.

Vil engasjere

– Hva er ditt credo som kirkemusiker?

– Det er viktig å tilby musikk som engasjerer folk. Det er så mange ulike grunner til å oppsøke kirken: Inspirasjon, trøst, sosial kontakt og å oppleve alt som god teologi og liturgi kan gi. Det er så viktig både for dem som lytter og opplever gudstjenesten, og de som synger i kor og er frivillige at de opplever noe som inspirerer dem i deres eget liv. At de bli glade for å oppleve det i kirken.

– Hva er god liturgi?

– God liturgi kan man ha på mange måter, om det er katolsk med røkelse eller frikirkelig tradisjon. Det avgjørende er at liturgien inspirerer og hjelper folk til å fordype sin kristen tro.

[ Nytt kirkemusikkarkiv til Bodø ]

Dyktige amatører

Før han kom til Sverige, arbeidet Chittenden I Dunedin i New Zealand. Der deltok han i tre kormesser og 15 konserter per uke. Hver tirsdag ved lunsjtid spilte han et nytt orgelprogram. At det ble så mange konserter, henger sammen med at byen har svært mange anløp av turistskip. To ganger om dagen spilte han den samme konserten med orgelfavoritter.

– Jeg gjorde nesten 1000 orgelkonserter på de fem årene, minnes han.

Domkoret der holdt høyt nivå, og han tilbrakte i snitt åtte timer i uka sammen med dem.

– Vi ble en slags familieenhet med et stort repertoar, forteller han.

– I år har alle domkorene, unntatt Bodø, søkt midler til profesjonelle sangere. Hva er forskjellen på å arbeide med proffer og amatørkor?

– For min del er det viktigste at alle som synger vil synge inspirerende musikk på et godt vis og være godt forberedt. Det viktigste er å handle folk med respekt og tilby musikk som de inspireres av. Domkirkesangerne på New Zealand var svært gode notelesere og vel utdannede selv om de fleste var amatører. Derfor er det ingen stor forskjell. Det handler om finne inspirerende musikk.

Guttekor, jazz og avantgarde

Han skjønte tidlig at nordiske arbeidstidsegler ikke åpnet for tilsvarende aktivitet. I Helsingborg var han med på både å starte et guttekor og en jazzfestival. Guttekoret er den langsiktige løsningen på å få flere mannsstemmer. Planleggingen tok tre år. 25 gutter øver nå regelmessig. Jazzfestivalen ble til ut fra ønsket om at et mangfold skal trekke mennesker.

– En kirke som kan snakke med flere uttrykk til et bredere publikum er en styrke. Det finnes en stor jazz-interesse i Sverige som jeg skjønner det også er i Norge. Vi fikk mange forespørsler fra musikere som ville spille i kirken. Festivalen er blitt blant det mest populære, forteller han.

– Du har også fylt katedralen i Dunedin med publikum til nykomponert avantgarde-musikk. Hva skjedde?

– Interessen var stor for underground musikk og kunst. Dessuten var det mange fantastiske, eksperimentelle musikere. Tilbudet trakk et ganske stort publikum på sene tirsdagskvelder. Og det var andre enn de som bruker å komme. Det er gøy å lokke andre, slik at det ble alles domkirke.

[ Harald Gullichsen debuterte på orgelkrakken som åtteåring ]

Globetrotter

– Du har vært flere ganger i Norge, har besøkt 94 land og jobbet i fem. Hva er målet?

– Å reise er en stor hobby for meg. Jeg er prøvemedlem i Travellers Century Club. Vi samler på land, men fullverdig medlem blir du først med 100 land. Det er omtrent 215 land igjen. Jeg vet ikke riktig. Kanskje Svalbard? Selskapet oppfordrer nemlig til å reise til områder der man møter en annerledes kultur. Hawaii og Alaska er derfor ikke å regne som USA. Og heller ikke Svalbard som Norge.

Chittenden er også sterkt sportsinteressert, ikke bare i fotball, Formel 1, cricket og rugby er også på lista. Men familiens katt har fått navnet Zlatan, og han er helt oppdatert på siste resultater både til Malmö FF og Bodø Glimt.