Kultur

Flere EU-land vil minske britisk filmdistribusjon etter Brexit

Britisk TV- og serieproduksjon truer det europeiske mangfoldet, hevder et internt EU-dokument. Flere medlemsland vil minske britisk filmdistribusjon på det europeiske markedet. – Blir for politisk, mener filmkritiker.

– For meg er det åpenbart at dersom Storbritannia forlater EU, er de ikke lenger en del av den europeiske kvoten. Produksjonen deres blir ikke-europeisk. Det sa den italienske kulturminister til storavisen Corriere della Sera mandag, i et intervju som hintet om nye tider og storsatsning for den nasjonale filmkulturen.

Da landets statsminister Mario Draghi fikk besøk av Europakommisjonens president Ursula von der Leyen tidligere denne uka, la han ikke besøket til en av Italias mange ruvende fortidsminner, men til det gigantiske filmanlegget Cinecittà. Det var neppe tilfeldig.

Med Brexit kan nemlig antallet britiske serier og filmer få en stor distribusjonsknekk på de største plattformene. Da vil det oppstå et rom å fylle for de store europeiske filmnasjonene, men kanskje også Norge.

Mario Draghi antyder at Russlands Sputnik-vaksine kanskje aldri blir godkjent i EU og sier samtidig at kinesiske Sinovac har vist seg å ikke virke tilfredsstillende. Foto: Roberto Monaldo / LaPresse / AP / NTB

«Uforholdsmessig» mye britisk

Slik det fungerer i dag, etter et nytt direktiv vedtatt av EU-parlamentet i 2018, må minst 30 prosent av titlene på plattformer som Netflix, Amazon og HBO være europeiske. Siden den gang har Frankrike lagt ytterligere press, og ønsket seg en økning til 60 prosent.

Dagens kvote på 30 prosent europeisk produksjon, har en høy andel produsert av britene. I et internt EU-dokument avslører avisa The Guardian at dette er noe EU nå kan ønske å forhindre.

Etter Brexit vil trolig ikke britisk film og TV regnes som europeisk lenger. Derfor, står det i det lekkede dokumentet, vil plassen britisk produksjon i dag har på europeiske plattformer bli å regne som helt «uforholdsmessig».

Landene bak dokumentet er Frankrike, Italia, Østerrike, Spania og Hellas.

Gudene kommer tilbake. Forvent mer «Ragnarok» når sesong to melder seg. Foto: Netflix

– Blir veldig politisk

Filmanmelder Einar Aarvig synes forslaget høres søkt ut, og at det kommer til overflaten på et noe betenkelig tidspunkt.

– Det er utrolig at de kan sitte og bestemme at historier fra Storbritannia ikke skal være europeiske lenger, mens irske skal være det. Jeg syns det høres veldig politisk ut. Det er betenkelig at det kommer idet Storbritannia går ut av EU.

Han mener mangfoldet som blir etterspurt allerede eksisterer og at det har gått jevnt i riktig retning siden årtusenskiftet.

– Flere av landene i EU har allerede en stor egenproduksjon i utgangspunktet, og mange av disse blir mye sett. Folk ønsker mangfoldet, og det er der allerede. Jeg tror ikke det å kutte i de britiske produksjonene er veien å gå videre.

Einar Aarvig

Kartet til EU-direktiver stemmer ikke overens med filmvirkeligheten.

—  Einar Aarvig, filmkritiker

Aarvig begrunner også sitt synspunkt i at dagens film- og serieverden er altfor overnasjonal til at det kan overstyres så enkelt.

– Det blir for teoretisk å se det på denne måten. Kartet til EU-direktiver stemmer ikke overens med filmvirkeligheten.

For eksempel er mange av de store britiske suksessene amerikansk-engelske, akkurat som at andre europeiske produksjoner gjerne er tysk-franske, italiensk-spanske eller islandsk-danske for den saks skyld.

– Nesten alle store produksjoner har flere land involvert i dag. Det gjør argumentet for hjemlige produksjoner svakere, sier Aarvig.

Han mener dette gjør det vanskelig å forholde seg til hva en avgrensing av britisk produksjon i praksis ville betydd.

– Jeg opplever iallfall ikke britiske historier som truende for min egen nasjonale identitet. Da mener jeg man heller burde se til Hollywood og USA.

Opp til høring i Norge

For Norges del gjenstår det å se hvor mye et slikt tiltak kan ha å si.

Per i dag er ikke Norge tilknyttet EUs direktiv om 30 prosent europeisk film, men politisk foreligger det et forslag om at det skal tre i kraft også her til lands. Forslaget skal etter planen opp til høring i høst.

Regjeringen har vel å merke allerede krevd at de store strømmetjenestene skal forplikte seg til å både investere i nasjonal produksjon og lage norsk-språklige filmer og serier. Dette har båret frem frukter som HBOs satsning Beforeigners, blant mange.

Det vil ta lang tid før eventuelle endringer på kontinentalt plan går utover britisk produksjon, om det vil bli gjennomført i det hele tatt. En nybestilt rapport er akkurat påbegynt for å kartlegge dagens europeiske medielandskap. Dens oppdrag er å undersøke nettopp i hvor stor grad britisk innhold dominerer i EU-land.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur