Kor under korona: – Det betyr egentlig alt

Anita Graff Lonnevig og samboeren Per gjør seg klare for enda en korøvelse på Zoom i sitt hjem i Asker i Viken. Vanligvis pleier koret Lonnevig leder, Tonleik, å øve på Solvang skole i Asker hver torsdag. Men siden mars i fjor har de hovedsakelig øvd via videooverføring på internett. Det 70 år gamle koret måtte avlyse julekonserten i Asker kirke for første gang på 69 år. Likevel smiler Lonnevig.

– Vi er en solskinnshistorie, sier Anita Graff Lonnevig (73).

I 2020 hadde korene i Norsk Korforbund 39 prosent færre øvingstimer enn i 2019. Forbundet estimerer at 200 av korene deres kan være nedlagt siden mars i fjor. Mens noen kor tyr til dataskjermer, legger andre øvelsene utendørs, eller i parkeringshus.

Anita har vært med i koret Tonleik i snart 30 år. Hennes samboer, Per, ble også nylig med i koret som trengte «mannlige forsterkninger». Begge er enke og enkemann, og var venner i mange år før de ble et par. I kveld skal de begge synge i koret fra hvert sitt rom.

– Jeg får mye energi og inspirasjon av å synge i kor. Det genererer en del ting man ikke får fra andre steder, sier Anita.

SE VIDEO: Derfor betyr koret så mye for Anita Graff Lonnevig.

Sang sprer smitte

Siden Norge stengte ned i mars i fjor, har norske kor måttet avlyse konserter. Korøvelser og allsang i kirker og bedehus har i noen tilfeller ledet til smitteutbrudd. Korene er pålagt å hindre koronasmitte. Det forteller Rune Frank Brunslid, fungerende generalsekretær i Korforbundet. Han er bekymret for korene som ikke har møttes på et år.

– Vi frykter at mange av medlemmene ikke har andre fritidsaktiviteter i løpet av uka. De sitter alene uten sosiale møteplasser, sier han.

[ Kor og koronastøtte: Synger ut etter lang tids abstinens ]

Avlyst julekonsert

Tilbake i Asker. Med koret Tonleik har det gått fint, ifølge Lonnevig.

– Vi har til og med fått to nye medlemmer!

Koret feirer i år 70 års jubileum, og feiringen av den har de måttet utsette flere ganger.

– Nå håper vi veldig på å kunne holde jubileumskonsert til høsten, sier Anita.

Koret skulle opptre for frigjøringsdagen 8. mai, men Anita fikk plutselig beskjed fra kommunen om at det ikke kom til å bli tillatt med arrangementer i Asker den dagen.

– Dette er selvfølgelig veldig skuffende for oss – akkurat som andre skuffelser vi har opplevet i koronatiden. Men vi er jo hele tiden forberedt, for vi vet egentlig ikke hva som skjer siden alt er usikkert, sier hun.

Anita synes det er rart at det ikke er lov med viktige nasjonale arrangementer som vanligvis har veldig lavt publikumstall.

– Er ikke det rart når det samtidig i nabokommunen ble tillatt med en stor demonstrasjon hvor hundrevis av mennesker møtte opp? Spør hun.

Smitteansvar

Anita er styreleder for Tonleik, noe som til vanlig innebærer administrativt arbeid og for eksempel organisering av utenlandsturer. Under pandemien har hun derimot fått tildelt en rolle hun ikke så for seg at hun skulle få: smitteansvarlig. I fjor høst fikk koret øve et par ganger inne og ute, men retningslinjene har vært strenge.

– Som smitteansvarlig har jeg fått mye ansvar, og jeg har vært overrasket over hvor mye må vi vaske og desinfisere.

Det var mye glede blant koret når de endelig fikk øve fysisk i fjor, og Anita innrømmer at det var vanskelig å få alle til å følge reglene.

– Alle ble jo så glade da de så hverandre!

Heldigvis har Anita vært ungdomsskolelærer, så hun visste hvordan hun håndtere de som ikke fulgte retningslinjene.

– Jeg måtte være streng og gi ordre til andre. Det har jeg ikke vært vant til i koret før.

---

Kor og korona

• Barne- og ungdomskor har lov til å samles og øve. Lokale smitteverntiltak er derimot strengere i deler av landet, for eksempel i Oslo.
• Voksenkor kan møtes og øve innendørs i «grupper på inntil ti personer», med to meters avstand mellom gruppene. I tillegg anbefaler Norsk musikkråd 1,5 meter mellom hver sanger innad i gruppene, og to meters avstand til veggen.
• I noen deler av landet gjelder strengere tiltak. Oslo tillater for eksempel ingen former for fysiske korøvelser for voksne.
• Korene i Norsk Korforbund hadde 39 prosent færre øvingstimer i 2020 enn i 2019.
• 80 prosent av korene i Norsk Korforbund sier de har hatt «betydelige økonomiske tap» grunnet pandemi og smittevern.
• Koralliansen samler og koordinerer norske koroganisasjoner. De estimerer at 200 av korene deres kan være nedlagt siden mars i fjor.
• Alliansen har mistet minst 5.000 korister som medlemmer det siste året.

Kilder: Norsk Korforbund, Ung i Kor, Norsk Sangerforum og Koralliansen

---

– Savner å kunne synge sammen

Anita sier at det har vært utfordrende å ha øvelsene over Zoom.

– Det med synkronisering er særlig krevende. Når vi alle synger samtidig høres vi ut som et rockeband som ikke hører hverandre, sier Anita og ler.

De fleste i koret har klart å koble seg på øvelsene, men det hender det oppstår noen tekniske problemer. Derfor har de halvtimes mingletid i starten av hver øvelse, da får de tid til å fikse de eventuelle problemene som oppstår.

– Det største savnet er å ikke kunne synge sammen, sier Anita.

– Hva betyr det for deg å kunne øve med koret?

– Det betyr egentlig alt. Jeg kan se de andre, jeg kan se at de finnes. Vi får alle sunget vår stemme og vårt repertoar. Det har egentlig vært helt fantastisk!

Anita sier at koret har fått masse erfaring med digitale løsninger.

– Vi startet med ingenting. Vi hadde jo ikke planlagt hvordan vi skulle ha korøvelse på nett. Dette var noe vi måtte finne ut av.

– Vi har vært heldige

Anita understreker at hun er svært stolt over koret.

– Jeg er dypt berørt av at de har vært så flinke, sier hun.

Hun mener at koret har vært en god representant for hvordan kor kan greie seg under pandemien, selv om hun også påpeker at de også har vært heldige med å ha beholdt så mange medlemmer i koret.

Synkroniseringsproblemer

Dette er andre gang Anitas samboer Per er med på korøvelsen. Han sitter i naborommet til Anitas kontor, for å ikke forstyrre hverandre. Hadde de vært i samme rom ville det skapt problemer med synkroniseringen, sier Anita.

Under øvelsen går Anita inn til Per for å sjekke hvordan det går med ham.

– Har han klart å logge seg på? Funker alt som det skal? Lurer hun på.

Når hun har forsikret seg om at alt funker som det skal, går hun tilbake til kontoret sitt og gjør seg klar til sopranøvelsen.

– Vi får sett hverandre

Dirigent Inger Uberg sier at selv om hun savner å ha øvelsene fysisk, så er hun glad for at de har tatt i bruk denne løsningen. Alternativet hadde vært å ikke synge i det hele tatt.

– Har dere blitt «Zoom-lei»?

– Vi er lei så klart, men vi får sett hverandre og alle får brukt stemmen sin. Det er det viktigste.

Hun sier at det har vært viktig for henne og koret å ha dette faste holdepunktet.

De starter øvelsen med å synge «Til ungdommen». Dirigenten Inger blir like rørt hver gang hun synger sangen.

– Det kom en tåre i øyet i dag også, sier hun.

«Til ungdommen» betyr mye for Anita også.

– Det er en sterk sang. Det er en evighetssang, den er like aktuell i dag. Den må vi aldri glemme.

[ Brevene fra mormor avslørte vold i hennes egen familie ]

– Fint å ha noe fast hver uke

Åse Båsen (71) er nabo med Anita og Per. Hun jobbet tidligere på Solvang skole, der koret øver. Hun begynte å synge i koret for fire år siden, etter sin manns død.

– Når man blir alene så er det fint å ha noe fast hver uke, sier hun.

Åse hadde ikke sunget siden gymnaset og var ikke så sikker på sangstemmen sin.

– Jeg føler jeg lærer masse!

Å øve gjennom Zoom har vært en tilvenning, sier Åse. Det var ikke det samme da de startet opp i fjor.

– Vi har lært veldig mye.

Det er viktig for Åse å kunne se dirigenten når hun synger.

– Det er viktig å se hvordan hun beveger seg, hvordan hun bruker munnen.

Selv om hun har dirigenten på storskjerm på PC-en sin, savner hun å se henne fysisk. Det blir ikke helt det samme over en skjerm.

[ Misjonær (94): – Det var vi foreldrene som var de skyldige ]

Forsker: – Mister fellesskapsfølelsen

Musikkforskere er ikke i tvil. Korsang har helsefordeler utover de rent fysiske, forteller musikkprofessor Anne Haugland Balsnes ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på helseeffektene av fellessang. Foruten å forbedre pust og kroppsholdning, utløser korsang velværehormoner og demper stresshormoner. Korsangere opplever å kontinuerlig lære og mestre nye ting, og føler seg som en del av et fellesskap når de synger. Følelsen er ikke innbilt. Når mennesker synger sammen, slår hjertene i takt. Det viser forskningen.

– Man må ha en felles puls for å klare å fremføre musikk sammen. Korsang er lyden av fellesskap, sier Balsnes.

Professoren vektlegger de eksistensielle dimensjonene ved korsang. Under sangen røskes sangerne ut av den grå hverdagen. De får en vitamininnsprøytning, en overskridende opplevelse de tar med seg videre. Og de får noe å glede seg til: neste øvelse, neste konsert. Men slike lyspunkt er sjeldnere nå, under pandemien. Balsnes er selv dirigent og korsanger.

– Korsang fungerer virkelig ikke digitalt. Vi kan øve, men på grunn av de digitale forsinkelsene, går det ikke an å gjenskape opplevelsen av å synge sammen. Vi mister hele fellesskapsfølelsen, sier hun.

– Hvilke funn er du mest overrasket over i forskningen din?

– Hvor betydningsfullt et kor kan være for sangerne, sier professoren.

[ «Norges tøffeste»-Martin trudde han måtte vera ei grå mus for å vera kristen ]

Synger med hestene

I nærheten av Anita og Åse i Asker bor Lisbeth Yri Hagen (63). Hun øver fra sin gård i Asker hvor hun bor med sin mann. Ofte velger hun å øve på en litt utradisjonell måte – sammen med hestene sine.

– Jeg har ofte mye å gjøre, og derfor er det greit å kunne kombinere korøvelse med andre arbeidsoppgaver som å stelle hestene.

Lisbeth sier at hun opplever at hestene blir roligere av å bli sunget til.

– De blir mer avslappet og ser ut til å like det, sier hun.

Hun tar ofte med seg øvelsesvideoene som dirigenten sender til dem inn i stallen.

Moren til Lisbeths mann var med å starte koret for 70 år siden. Hun synger ikke i koret lenger, men Lisbeth sier at det hender de synger sammen når hun er på besøk.