Kultur

Frykter koronapandemien har bidratt til mer ungdomsvold

NEDSTENGNING: Elyes Abid vokste opp i et tøft gjengmiljø på Lambertseter. I dag bruker han kampsport for å holde Oslo-ungdom unna gata.

– Jeg vil ikke si et vondt ord om faren min i dag, og vi har snakket mye om det som skjedde i ettertid. Men jeg vokste dessverre opp i en tid der det å få juling hjemme, var mer vanlig. Og det å føle seg redd, liten og maktesløs var vondt for meg. Jeg bestemte meg tidlig for at ingen andre igjen skulle få legge hånda på meg, forteller Elyes Abid.

Mange vil ha hørt om miljøet som Elyes hørte til i ungdomstida. I 2001 ble Benjamin Hermansen brutalt drept på Holmlia, og gjengen til Elyes, som selv kom fra Lambertseter, var stadig i kamp med nynazistene som sto bak Benjamin-drapet:

– Jeg har blitt skutt på, og sett folk bli slått i hodet med balltrær. Jeg har fått knust hånda mi, og har i dag skruer i den. Fra vårt perspektiv var dette selvforsvar. Men det er klart det spørs hvem du spør: Vi slo jo også de andre, og vi tenkte lite på konsekvensene, sier Elyes.

---

Hva gjør pandemien med oss?

---

Ble klar over skadepotensialet

Flere av vennene hans har i voksen alder sittet inne. Men Elyes selv har tatt en helt annen vei. I dag er han firebarnsfar, kampsporttrener, og har et stort engasjement for å hjelpe Osloungdom til å finne en meningsfull hverdag med sunne aktiviteter. Veien gikk via åtte år som dørvakt, der det ble nødvendig å lære helt andre metoder for konflikthåndtering enn hva han hadde lært på gata.

Det handlet om nedskalering, om å dempe aggresjon, og etterhvert begynte Elyes å trene kampsport profesjonelt. Han er i dag en av få i Norge med svart belte i Krav Maga. Han er også på høyt nivå i brasiliansk jiu jitsu, og har konkurrert internasjonalt i begge grener.

– Først da jeg begynte å trene kontrollert, ble jeg fullt klar over skadepotensialet – og hvor skjør menneskekroppen og menneskelivet egentlig er, sier Elyes, som bruker bakgrunnen sin aktivt når han jobber inn mot ungdom i Oslos bydeler, eller instruerer treninger på senteret på Valle Hovin.

– Jeg må være brutalt ærlig, og snakke om hva jeg har vært med på, sier han.

Først da jeg begynte å trene kontrollert, ble jeg fullt klar over skadepotensialet – og hvor skjør menneskekroppen og menneskelivet egentlig er.

—  Elyes Abid

Best i verden

Oslo er fortsatt nedstengt når Vårt Land møter Elyes og dattera Ayesha (18) på kampsportsenteret Frontline Muay Thai. Det ligger på den store idrettsarenaen Valle Hovin, og kan skryte av å være den mest meritterte MMA-, BJJ- og SW-klubben i Norge. Bokstavene viser til grener innen kampsport. MMA står for Mixed Martial Arts, BJJ for Brasiliansk jiu jitsu, og SW for Submission Wrestling. Sistnevnte har mye til felles med både BJJ og fribryting.

Ayesha peker opp på premiebeltene som henger over inngangen. Flere av dem er hennes. Hun er bare 18 år, men har allerede tre verdensmestertitler i bagasjen.

Det var faren som henne til å starte på taekwondo som barn. Som 14-åring begynte hun med Thaiboksing – og da var det ingen vei tilbake:

– Jeg bestemte meg for at jeg ville bli best i verden, ler Ayesha.

– Vi skjønte raskt hvor tøff hun var, og at hun tålte en trøkk, sier faren.

Ayesha avanserte raskt til voksenklassene. Etter bare fem måneder på det videregående partiet hun kampklar, og sanket stadig flere seire, også på knockout og walkover. Det siste betyr at konkurrenten ikke dukker opp i ringen – og når det skjer, handler det stort sett om at konkurrenten ikke tør.

Den siste meritten var en VM-tittel i Milano i desember 2020.

Likevel hadde faren et helt annet mål med å oppfordre Ayesha til å satse på kampsport:

– Jeg har fire døtre og marerittet mitt er at det skal skje noe med dem. Jeg har spurt alle om de vil begynne med kampsport, med litt ulikt hell, sier Elyes.

Rollemodeller

Sammen med komikeren Yusuf Hadaoui har Ayesha og Elyes vært på turné i forskjellige bydeler og snakket om selvforsvar. De fleste pleier å sperre øynene opp når Ayesha viser kreftene sine.

– Særlig i bydeler med mange innvandrere er det viktig med rollemodeller som man kan identifisere seg med, sier Ayesha, og håper hun inspirerer særlig jentene til å fatte interesse for sporten.

For hennes egen del har treningen blitt avbrutt det siste året. Hun har slitt med ryggproblemer, og med nedstengningen ble hverdagen snudd på hodet. Ayesha sier hun på en måte synes koronaen kom litt heldig. Hun syntes det var tøft å kjenne at ryggen ikke spilte på lag, og at hun måtte trappe ned på treningen. Men året ble mer krevende enn noen hadde forutsett. Ayesha, som går studiespesialiserende på Kuben videregående skole, sier det har vært tøft å holde motivasjonen oppe det siste året.

– Før koronaen pleide jeg å stå opp et par timer før skolen, løpe en time først, spiste frokost, dra på skolen, gjøre lekser, spise middag, og dra rett på trening. Men det siste året har det bare vært å stå opp fem minutter før vi må logge på teams, være med på timen, gå på badet i pausen, og gå tilbake til senga. Og sånn er det for mange – og de som allerede syntes det var hardt på skolen, har falt helt av, sier hun.

Det siste året har det vært å stå opp fem minutter før vi må logge på teams, være med på timen, gå på badet i pausen, og gå tilbake til senga

—  Ayesha Abid

Koronakonsekvenser

Den nye koronahverdagen bekymrer Elyes. Han vet hvor mye trening og faste rutiner betyr for både barn og voksne. Og i fjor, under den første nedstengningen, holdt senteret onlinetreninger og utetreninger, men sakte men sikkert dabbet mye av interessen av.

– Det er totalbildet her, som er viktig. Det siste året har alt av fritidsaktiviteter vært stengt – alt av idrett, klubber, vanlige treningssentra. Det var jo vold og ungdomsproblematikk før korona også, og jeg sitter ikke med statistikker, men jeg har en anelse av at det er flere som går i den fella i dag, sier han.

Det er ikke alle som har hytter å dra på og penger til å betale for heiskort og ferier

—  Elyes Abid

Elyes er tilknyttet prosjekter som jobber mot ungdom i faresonen blant annet på Tøyen og Sagene, og han forteller at noen av ungene som de hadde klart å trekke ut av dårlige miljøer, nå er tilbake i det gamle miljøet. Han synes det er leit at arenaer som før ga mestring og status har vært stengt, og han peker på at mange ikke har økonomiske forutsetninger for å fylle på med alternative fritidsaktiviteter. Dermed blir de gående og henge, og kan bli lett bytte for dårlige påvirkning:

– Det er ikke alle som har hytter å dra på og penger til å betale for heiskort og ferier. Mange får heller ikke deltidsjobber eller sommerjobber som kunne gitt de råd til å ta lappen eller kjøpe litt kule klær. Jeg er redd for at vi ser ringvirkninger når samfunnet åpner opp igjen, sier han.

Hevngjerrige kids

På senteret på Valle Hovin trener alle slags mennesker. Her er kvinner og menn, skoleelever, byråkrater, politimenn og samfunnstopper. Det er like mange grunner til å komme som det er mennesker her.

– Men ofte dukker folk opp fordi de har gjort erfaringer, som gjør at de kjenner behov for å håndtere livet, forteller Elyes.

– Noen har vært utsatt for voldtekt og vært på krisesenter, noen mobbes og utsettes daglig for vold i skolegården. Andre har opplevd blind vold, ran, fått trusler, eller hatt noen i nær krets som har opplevd vonde ting.

Noen få kommer også med et ønske om å ta hevn.

– Vi ser noen kids som har fått juling og nå skal «vise dem». Vi som jobber her har antenner, og merker det fort på måten de stiller spørsmål på.

Elyes mener miljøet effektivt filtrerer bort folk med gale intensjoner. Han prøver å spørre og få dem på bedre tanker. Men hvis det blir kjent at du bruker det du har lært på treningen på gata, så blir du svartelistet.

– Og klubbene har kontakt med hverandre, så det hjelper ikke bare å bytte klubb.

Enkelte glemmer også hvorfor de kom, etterhvert som de blir opptatt av sporten og får venner på senteret. For kampsport er altoppslukende, forteller Ayesha:

– Du må bli forelska i sporten for å gidde det i lengden. Det tar tid, du får blåmerker, og du må tåle å sitte og gråte. Alt handler om å jogge, trene og komme på riktig vekt. Da jeg satset som hardest kunne jeg ikke spise et kakestykke i en bursdag uten å vite at jeg måtte trene dobbelt så hardt, ler hun.

På senteret har hun fått mange venner, og det tette miljøet gjør det også gøy å holde på, mener de begge:

– Man blir venner når man slår hverandre i trynet eller prøver å kvele hverandre. Hvis ikke det var slik, ville det blitt ulevelig. Det må ligge et kameratskap i bunn, sier Elyes.

Man blir venner når man slår hverandre i trynet eller prøver å kvele hverandre.

—  Elyes Abid

Fighte eller flykte

Ambisjonsnivået er samtidig ytterst ulikt. Ayesha forteller om en kvinne som brukte ett år før hun turte å slå tilbake. Og trening i kampsport handler om veldig mye annet enn slagteknikk. Gang på gang understreker Elyes at det er selvforsvar som er grunnlaget. Og dette innebærer å kunne lese et trusselbilde, vite hvordan man kan evakuere, eller bidra til å nedskalere en situasjon. Man må altså lære seg når og hvordan man handler.

– Kort fortalt har mennesker tre reaksjonsmønstre: Vi stikker av. Vi fighter tilbake. Eller vi fryser, sier Elyes.

– Mitt mål som trener er at elevene blir i stand til å fighte eller flykte. For det siste du vil i en farlig situasjon, er å fryse. Vold er den aller siste utveien, men da må du være i stand til det. Du må kunne noen enkle metoder som ikke krever for mye tankevirksomhet.

Militære israelske teknikker

Elyes selv er ekspert i Krav maga, som er hebraisk for «Kontaktkamp». Dette er en kampsport som er utviklet av det israelske forsvaret, og som er basert på nokså enkle og intuitive teknikker. Elyes foretrekker å kalle det selvforsvar, og ler litt over at navnet Krav Maga ikke alltid faller i god jord:

– Jeg er blitt skjelt ut av andre muslimer for å dele ut brosjyrer for krav maga. Fordi det er israelsk. Men kall det hva du vil. Selvforsvar er noe menneskeheten har fundert over fra dag én. Og ideen i Krav Maga er at du skal klare å overleve for enhver pris. Se for deg at du ligger og sover, sier han, og tegner et scenario der verandadøra knuser, og en rusa, psykotisk fyr tar seg inn i leiligheten.

– Selv om du har alarm har du ikke tid til å vente på politiet. Til det er responstiden for lang. Og da må du handle. Det kan handle om å løpe, eller om å ta det du har for hånden for å gå til et motangrep som overrasker inntrengeren.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur