Dokumentarfilm om utenlandsadopsjon: – Norge ligger langt bak

Regissør Emilie Beck mener Norge ligger langt bak i debatten om utenlandsadopsjon, som i vår har pågått for fullt i en rekke europeiske land. Med en kommende dokumentarfilm vil hun bidra til å nyansere bildet, og få frem de traumatiske aspektene ved å flyttes fra et kontinent til et annet.

– Vi er er nødt til å snakke om problematikk som kan dukke opp hos en adoptert, og om vi i det hele tatt bør flytte et barn fra én kultur inn i en helt annen, gi dem et nytt navn og tre et nytt liv på andre siden av jorda over hodene på dem, sier Beck til Vårt Land.

[ Lindie ante ikke at hun var adoptert før hun var 52 år ]

Sårbare strukturer

Filmen har fått navnet White lies og følger adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie Kraggerud på hennes søken etter seg selv og sin biologiske familie.

– Det startet egentlig som en film om et mor- og datterforhold og deres tapte tid sammen, men utover i filmingen forsto jeg at historien rundt Priyangika er så mye mer kompleks enn som så, forteller Beck.

Kraggerud har ved flere anledninger vært tydelig i sin kritikk av norsk adopsjonspraksis. Hun mener Norge bryter barnekonvensjonen på en rekke punkter og at all utenlandsadopsjon derfor må stoppes.

– Det å ivareta en industri som er basert på at man skal hente et barn fra ett kontinent og sende det til et annet, synes jeg ikke man skal hylle som et godt ­alternativ, sa hun til Vårt Land i fjor sommer.

[ Nederland har stanset all utenlandsadopsjon – Norge ser ikke behovet ]

Millionstøtte

Det er ikke første gang filmskaper Emilie Beck undersøker dypt eksistensielle temaer. Som 23-åring ble hun invitert til Filmfestivalen i Cannes for en kortfilm om eldreomsorg og ensomhet, og i 2016 var programleder for den mye omtalte Aftenposten-serien Stuck, som handlet om barneekteskap i ulike deler av verden.

Beck, som har fulgt Kraggerud siden 2017, var med til Sri Lanka da hun besøkte sin biologiske mor. Beck er langt på vei enig i at det er behov for et nytt blikk på utenlandsadopsjon.

– Da jeg ble kjent med at adopterte er langt mer utsatt for psykiske problemer, traumer og depresjoner, forstod jeg at det er på tide at Norge også adresserer disse problemene.

Det er det tydeligvis også flere som synes. Prosjektet har nylig blitt tildelt 400.000 kroner av Nordisk Film & Tv Fond, skriver nettmagasinet Rushprint. Emilie Beck og resten av teamet har ved flere anledninger dessuten fått støtte fra Norsk filminstitutt – senest en tildeling på 800.000 kroner i desember i fjor. NRK har også gått inn i prosjektet, og det er der filmen vil sendes mot slutten av året.

[ Vi må våge å utfordre «solskinnshistorien» om adopsjon ]

– Vil aldri forstå

Emilie Beck forstår godt hvorfor mange adopterte ønsker å granske både papirer og mennesker involvert i egen adopsjonsprosess.

– Jeg vil aldri forstå hvordan det føles å være adoptert, men via Priyangikas portrett tror jeg det vil starte en debatt om hvor mye den adopterte går gjennom psykisk ved å være separert fra familie og mennesker og kultur som ligner på en selv.

Norske myndigheter har vært langt mer tilbakeholdne når det kommer til kritikk av adopsjon. For mens utenlandsadopterte i Norge krever bedre oppfølging og granskning av alle adopsjonssaker, ser ikke myndighetene behovet.

[ Utenlandsadoptert: – Samfunnet må ta innover seg at vi er andre lands barnevernsbarn ]

– Det er ikke indikasjoner på behovet for en slik granskning i Norge, men hvis det oppstår behov for å se nærmere på enkeltsaker, vil adopsjonsmyndigheten naturligvis gå inn i saken, sa statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF) til Vårt Land i mars.

Emilie Beck reagerer på denne reserverte responsen.

– Norge har enn så lenge benektet at det har kommet noen falske eller ugyldige adopsjoner hit, noe som virker veldig spesielt. Når alle andre land har funnet korrupsjon og store feil i sine adopsjoner, tviler jeg på at Norge er eneste land med rene prosesser.