All utenlandsadopsjon til Nederland er stoppet etter at en granskningsrapport har avdekket store lovbrudd. Rapporten avslører blant annet dokumentforfalskning, menneskehandel og korrupsjon. Også nederlandske myndigheter visste om dette uten å ta grep.
Dette overrasker ikke adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie Kraggerud. Hun ble selv adoptert fra Sri Lanka til Norge da hun var syv uker, og har tidligere beskrevet utenlandsadopsjon som «et tillitsbasert samarbeid med korrupte land».
– Rapporten fra Nederland er bare et bevis på det alle adopsjonsaktivister har sagt i en årrekke.
[ Hun mener Norge må stoppe all utenlandsadopsjon ]
En europeiske bølge
Den nederlandske rapporten har sett nærmere på adopsjon fra Brasil, Bangladesh, Indonesia, Sri Lanka og Colombia i perioden 1967–1998. Samtidig konkluderer den regjeringsnedsatte komiteen med at dette er strukturelle lovbrudd som har funnet sted både før og etter den tidsavgrensningen, og at det gjelder også adopsjonssaker fra flere land. Dette gjorde altså at all utenlandsadopsjon er midlertidig stoppet.
Det er ikke bare Nederland som gransker seg selv. I slutten av forrige måned fulgte Sverige etter med å kunngjøre at de skal undersøke hvordan de gjennomførte internasjonal adopsjon frem til 1990-tallet. Også i Danmark undersøkes flere adopsjonssaker med mistanke om lovbrudd. Statlige granskninger er igangsatt også i Sveits og Belgia.
Norge sitter på sin side stille i båten. Vårt Land har forsøkt å få barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i tale, men statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF) svarer i hans sted. Departementet svarer ikke direkte på hvert spørsmål, men har sendt en punktliste med sitater.
– Det er ikke indikasjoner på behovet for en slik granskning i Norge, men hvis det oppstår behov for å se nærmere på enkeltsaker, vil adopsjonsmyndigheten naturligvis gå inn i saken, skriver statssekretæren i sitt e-post-svar.
Selv om flere av adoptivlandene den nederlandske rapporten har undersøkt også har samarbeidet med norske adopsjonsorganisasjoner, er Arntsen opptatt av at rapporten tar for seg det nederlandske adopsjonssystemet.
– Det jobbes kontinuerlig fra norsk side for å sikre at ulovlige adopsjoner ikke skal skje. Vi vil fortsette arbeidet med god håndtering av internasjonale adopsjoner, til beste for barna som trenger gode omsorgspersoner, skriver hun videre.
[ Kritiserer Bufdir for å overse utenlandsadopterte ]
Ber om uavhengig granskning
Angelica Bråten mener det var på høy tid å undersøke strukturen bak utenlandsadopsjon slik de har gjort i Nederland. Hun leder Utad Critical, en frivillig organisasjon for utenlandsadopterte, og har i lang tid etterspurt en norsk granskning av egne adopsjonssaker.
– Vi ønsker at Norge tar ansvaret på alvor. Ikke at de bare tar det på alvor, men at de er sitt ansvar bevisst. Vi er lei av å snakke til døve ører.
Bråten har bare blitt mer overbevist om at behovet er stort for en opprydning. Hun mener den nedslående nederlandske rapporten «i all tydelighet» viser at mange av de landene Norge har samarbeidet om adopsjon med, har systemer det er lett å misbruke.
Hun synes det er påfallende at Norge er det eneste skandinaviske landet som ikke adresserer denne problemstillingen.
– Norge må komme på banen og begynne å granske sine adopsjoner. Men det er viktig at det er en uavhengig granskning, og ikke at staten gransker staten, sier hun.
Hun mener at når utfordringer knyttet til utenlandsadopsjon har blitt reist overfor norske aktører eller beslutningstakere, har de fraskrevet seg ansvaret. Hun trekker frem NRKs avsløring av at adopterte John Erik Aarsheim ble kidnappet fra Colombia.
– For at det skal kunne skje, sier det seg selv at det har vært falsk dokumentasjon.
– Vi ønsker at Norge tar ansvaret på alvor. Ikke at de bare tar det på alvor, men at de er sitt ansvar bevisst. Vi er lei av å snakke til døve ører
— Angelica Bråten, adopsjonsaktivist
Vekker uro
Priyangika Samanthie Kraggerud mener det er på sin plass at flere europeiske land nå viser vilje til å granske seg selv, selv om hun samtidig antyder at timingen er strategisk.
– Som enkeltland er det vanskelig å si seg ansvarlig. Når man kan skylde på en global struktur, og ikke ta nasjonalt ansvar, kan man gjemme seg bak det. Sannheten er at tusenvis av mennesker er frarøvet rettigheten til å vokse opp med egne familier, og dette vil starte en bølge av at adopterte saksøker staten de ble hentet til.
I likhet med Angelica Bråten, er også Kraggerud overrasket over at norske myndigheter verken har kommentert rapporten eller gitt utrykk for et behov for granskning.
– Fra et medmenneskelig ståsted er det ekstremt urovekkende. Norge har signert en internasjonal avtale om å ivareta barn, men det er mye som tyder på at utenlandsadopsjon ikke er for barnet, men for familiene og nasjonen.
Hun har tidligere bedt om en grundig gjennomgang av norske utenlandsadopsjonssaker, og anklaget Norge for å bryte barnekonvensjonen på en rekke punkter.
– Vi kommer til å fortsette å kreve granskning, og vil ikke finne oss i at departementet skal granske seg selv.
[ Barneministeren om adopsjon: – Vi tar kritikken alvorlig ]
Formidlerne
Andrea Bratt Mæhlum er styreleder i Adopsjonsforum og selv adoptert fra Costa Rica. Adopsjonsforum er en humanitær forening som har internasjonal adopsjon som sin hovedoppgave. Mæhlum ønsket kun å svare Vårt Land skriftlig.
– Det er alvorlig og bekymringsfullt når et land velger å innføre et midlertidig stopp av internasjonal adopsjon fordi man mistenker misligheter. Adopsjonsforum følger derfor saken tett og er i dialog med øvrig nordisk land, skriver hun i en e-post.
Samtidig mener Mæhlum det er nødvendig å presisere at rapporten tar for seg internasjonale adopsjoner gjennomført før Haagkonvensjonen om internasjonal adopsjon trådte i kraft i de aktuelle landene.
På spørsmål om Adopsjonsforum vil revurdere egen praksis, svarer hun ikke. Men Mæhlum skriver følgende:
– Adopsjonsforums ufravikelige mål er selvsagt å sikre at internasjonale adopsjoner blir gjennomført lovlig og alltid til barnets beste.
Young K. Kim, daglig leder i adopsjonsorganisasjonen Verdens barn, er også overrasket over vedtaket om å stoppe all utenlandsadopsjon. Samtidig er han lei seg på vegne av dem som har blitt utsatt for kriminalitet.
– Dette er trist for alle de involvert, både adopterte, biologiske familier og adoptivfamilier.
– Hvordan stiller Verdens barn seg til slike avsløringer?
– Det er som sagt veldig leit å høre om dette. I Norge er jeg glad for at vi har god kontroll, og at adopsjon gjennomføres på en trygg måte.
[ – Vi må våge å utfordre «solskinnshistorien» om adopsjon ]
