Mener Norge bryter barnekonvensjonen på en rekke punkter

En adopsjon skal være til barnets beste, men adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie Kraggerud mener dette sjelden er tilfellet:

– Norge bryter barnekonvensjonen. Den bygger på at ting skal være til barnets beste, men da må de lytte til barnet. Vi er erfaringskonsulenter.

Når hun ser gjennom barnekonvensjonens drøye 50 artikler, mener hun det er tydelig at Norge bryter den på minst ni punkter. Artikkel 3 omhandler barnets beste, artikkel 7 retten til navn og nasjonalitet, artikkel 9 foreldreomsorg og 20 omhandler foreldreløse barn. Alle disse mener Samanthie Kraggerud Norge bryter.

Hun er også opptatt av artikkel 30, som verner om et barns kulturelle, religiøse og språklige rettigheter.

– Etnisiteten vår utvaskes og religionen blir ikke bevart. Hvilken kompetanse har en hvit, norsk familie til å oppdra et barn med muslimsk bakgrunn, for eksempel?

[ – Vi er andre lands barnevernsbarn  ]

– Naivt av Norge

Sist uke gikk adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie Kraggerud hardt ut mot utenlandsadopsjon som sådan og Norges rolle oppi det hele. Hun mener­ Norge må stoppe med utenlandsadopsjon frem til alle de omkring 20.000 adopsjonssakene i Norge har blitt gransket.

Selv om barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF, bildet) erkjente at utenlandsadopsjon kan være krevende for noen og fastslo at de tok kritikken alvorlig, mente hun at Norge gjør sitt for «å sikre at internasjonale adopsjoner gjennomføres på en god og trygg måte».

Dette får Samanthie Kraggerud, som har bidratt i nærmere 250 internasjonale gjenforeningssaker, til å reagere.

– Hadde alt vært gjort på en god og trygg måte, hadde ikke jeg blitt kontaktet av adopterte som ikke finner papirene sine.

Hun mener Norge har en naiv tilnærming til adopsjonsfeltet, som hun gjennom sitt mangeårige arbeid med gjenforeningssaker vet preges av korrupsjon. Adopterte kan ikke hente sine adopsjonspapirer før de har blitt myndige, og da er det ofte for sent.

Samanthie Kraggerud forteller at barnehjem i de fleste aktuelle fødeland sjelden bevarer papirer, og at flere adopterte også opplever at fødselsattesten er forfalsket. For noen er den medisinske rapporten det eneste virkelige bevist på sitt biologiske opphav, men sykehuset beholder bare rapporten i fem år, forteller hun.

– Norge dobbelsjekker ikke bakgrunnen vår eller papirene våre. Det er et tillitsbasert samarbeid med korrupte land. Det er hinsides.

[ – Men hva om en farget familie hadde tatt inn et hvitt barn? ]

Uvilje

Ifølge adopsjonsaktivisten er myndighetenes manglende kompetanse mye av grunnen til at hun mener Norge bryter barnekonvensjonen. Hun opplever at det skyldes en langvarig motvilje mot å innhente kunnskap og andre, kritiske perspektiver.

I artikkel 20 i barnekonvensjonen heter det at barn som er fratatt sitt familiemiljø skal ha «rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten». Det er ingen obligatorisk oppfølging av adopterte i Norge utover det tilbudet alle barn som vokser opp her har rett til.

– Norge må holdes ansvarlig for at de har gjennomført 20.000 adopsjoner fra 37 ulike land i 30 år, og først i 2020 bestiller en utredning som skal undersøke deres særlige behov, sier Samanthie Kraggerud.

– Hver gang vi etterspør tiltak, får vi til svar at forskningen kommer snart eller er på vei. Til og med nå, som enkelte av oss har vært i industrien så lenge og kan fastslå at tiltakene ikke er gode nok, gjør de ikke det som trengs.

[ Nederland har stanset all utenlandsadopsjon – Norge ser ikke behovet ]

Identitetsgap

I tilsvaret forrige uke bemerket Lindtveit Røse at norske foreldre som vil adoptere fra utlandet «må gjennom en grundig prosess». Også dette får Samanthie Kraggerud til å reagere.

– Det er hvite mennesker som utreder hvite mennesker om deres kunnskap til å oppdra en minoritet. Selvfølgelig blir de godkjent som gode nok. Dette fører til at utenlandsadopterte assimileres fordi det skal være enklest mulig å oppdra dem, sier hun.

Hun mener utenlandsadopterte «oppdras i et identitetsgap» der de oppdras som hvite nordmenn, men i samfunnet for øvrig ses på som en minoritet.

– Minoritetsbakgrunnen din kan ikke kobles med din personlighet. Du ser verden gjennom hvite øyne.

[ Barneministeren om adopsjon: – Vi tar kritikken alvorlig ]

Helgardering umulig

Barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse har blitt forelagt den nye kritikken. Hun bemerker at «dette feltet har utviklet seg mye siden vi fikk et internasjonalt regelverk på 90-tallet».

– Vi kan aldri helgardere oss mot at kriminelle handlinger kan skje, men vi har gode systemer på plass, mener statsråden.

Hun trekker frem at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som er departementets fagorgan på adopsjonsfeltet, «gjør grundige vurderinger før Norge kan samarbeide med andre land om adopsjon». Hun sikter til det enkelte lands lovgivning og adopsjonssystem, og bemerker at landet må ha et adopsjonssystem i tråd med Haag-konvensjonen.

– Det har skjedd at Bufdir har avslått søknader om tillatelse til å formidle barn for adopsjon fra konkrete land nettopp fordi de mente at disse landene ikke hadde gode nok prosedyrer, svarer statsråden.

[ – Vi må utfordre solskinnshistoriene om adopsjon, sier Uma Feed Tjelta ]

Mangler kunnskap

Når det gjelder de påståtte bruddene på barnekonvensjonen, sier Røse seg enig i at barnets beste skal være avgjørende.

I svaret trekker Røse også frem en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet i 2013, som hun beskriver «viste at adopsjon bidrar til en bedre utvikling enn barna ellers ville hatt, og at det går bra med de fleste».

– Men ikke alle har en god opplevelse knyttet til adopsjon, og det tar jeg på det største alvor.

I den samme rapporten tydeliggjør FHI også områdene der Norge mangler kunnskap: «For internasjonalt adopterte gjelder dette særlig språkutvikling, lærevansker, internaliserende psykiske lidelser og psykiske plager».

Syv år senere er dette fortsatt lite undersøkte områder. Desember 2020 er det ventet en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som kartlegger behovet for oppfølging etter adopsjon.