Ønsker «nyansert» Quisling-film velkommen

Erik Poppe skal lage film om Vidkun Quisling og ble nylig tildelt 18 millioner kroner fra Norsk filminstitutt. Filmskaperen vil rette søkelyset mot landssvikerens tanker og motiver, og undersøke hvordan han ble som han ble.

Det vil neppe gå ubemerket hen. NRK-dokumentaren Frontkjempere vekket harme da den kom tidligere i år. Mens regissøren ville la norske frontkjempere fortelle sin versjon, fikk han passet påskrevet for å mangle kritiske spørsmål og å hvitvaske SS-soldater – blant annet av krigshistorikere som bidro til serien.

– Jeg tror det er viktig å formidle hvorfor det ble krig i Norge og hva det var med Quisling og hans følgere som gjorde at de tok det skrittet de gjorde, sier tidligere museumspedagog Hilde Fiskum.

Hun er blant dem som roper hurra for at den kommende filmen om Quisling, og har selv gjort sitt for å nyansere bildet av prestesønnen fra Telemark.

[ «Frontkjemperne» gir et selektivt utvalg fra et etisk vepsebol ]

Nazisympatisør

Hilde Fiskum er i dag kultursjef i Drangedal kommune, men i 2007 var hun prosjektleder for en omstridt utstilling på Telemark Museum. Utstillingen fortalte ikke den velkjente historien om mannen som i 1945 ble henrettet for landssvik, men tok i stedet for seg hele mennesket Vidkun Quisling.

Da prosjektet ble offentlig kjent, var reaksjonene sterke og mange. Fiskum ble kalt nazisympatisør og PST var til stede under åpningen.

– Ordet følelser var sentralt. Folk mente så mye uten å vite hva vi utstillingen var. I ettertid var det faktisk langt mer positive tilbakemeldinger, sier Fiskum.

Hun understreker at man skal trå varsomt om man skal lage noe som omhandler krigen, men tror samtidig det kan hemme den norske historiefortellingen.

– I Norge er det blitt skrevet svært mange hyllemeter om heltene, men ikke så mye om taperne.

Mens Poppe har annonsert at filmen vil konsentrere seg om maidagene i 1945 da Quisling ble arrestert og siden henrettet, tok Fiskum for seg hele hele livet til prestesønnen fra Telemark. Hun syntes Quisling fikk mindre og mindre plass for hver nye historiebok som ble brukt i skolen.

– Vi ønsket å vise at han var født som oss andre – med gode og dårlig egenskaper, og hadde en barndom som kunne vært hvem om helst sin. Det var nok vanskelig for en del å godta at han ikke var født ond, sier hun.

I Norge er det blitt skrevet svært mange hyllemeter om heltene, men ikke så mye om taperne

—  Hilde Fiskum

Opptatt av kildekritikk

Kjetil Braut Simonsen jobber som forsker ved Jødisk museum og minner om at det er svært krevende å studere en persons motiver. I forlengelsen av det, mener han det finnes mange fallgruver man kan gå når man lager film om en som Quisling.

– Vi kan utforske hva en person ytrer og gjør, men spørsmålet om hva som er den enkelte persons innerste motiver er vanskeligere å besvare. Utfordringen er å ikke gå i den fella at man lar aktørenes egne forklaringer styre fremstillingen. Dette er det viktig å angripe ved hjelp av nyanserte, kildekritiske fremgangsmåter.

Braut Simonsen er ikke avvisende til Poppes filmplaner. Han mener det å studere gjerningspersoner og deres oppfatninger og radikaliseringsprosesser er viktig, og bemerker at nyansering er noe alle historikere streber etter.

– Men nyansering kan gå flere veier. I enkelte tilfeller kan det bli et synonym for relativisering, der man nedtoner konkrete forbryterske handlinger og dehumaniserende holdninger.

Om filmen unngår fallgruvene, tror historikeren dette kan være et viktig bidrag til den norske krigsfilmen. Han byr likeså godt på et forslag til en måte å gjøre det på:

– Hvis filmen skal ta utgangspunkt i etterkrigsoppgjøret og hvordan han uttaler seg om den antijødiske politikken, bør det være en idé å kontrastere hans uttalelser der med talene han holdt under okkupasjonen.

[ Teolog ut mot Michelets biskop-kritikk ]

Veien til Nasjonal Samling

Synne Corell er tilknyttet HL-senteret og forsker på holocaust i Norge. Hun håper filmen om Quisling ikke tyr til overdreven psykologisering, og forteller at en forestilling om at veien til NS var brolagt med mislykkede ekteskap, mangel på venner og maktsyke, er like gammel som krigen selv.

– Helt fra starten av ble det etablert et bilde der tilkortkommenhet og personlig lidelse lå bak NS-medlemskap. Og denne gjengen med sosiale avvikere var Quisling leder for.

Corell mener denne avviks-forestillingen har skygget for at ideologien blir tatt skikkelig på alvor. Og i den grad Quislings karakter er mangelfullt belyst, antyder hun at han har sluppet billig unna.

– Det er mye i kildene som tyder på at Quisling har visst mer enn det man tradisjonelt har tenkt. Den Quisling jeg arbeider med, er en Quisling som er en større gjerningsmann enn det vi har tatt innover oss.

Corell har tidligere beskrevet norsk krigsfilm som endimensjonale heltefortellinger. Selv om en Quisling i hovedrollen bærer bud om det motsatte, påpeker hun at det ikke er noen automatikk i det.

– Et sterkt vi-felleskap preger de norske krigsfilmene, og et fellesskap er nødvendigvis avhengig av en motstander. Dette vi-et kan likeså godt forsterkes i beskrivelsen av motparten, der de andre blir bærere av alle de dårlige tingene. Dermed kan en film om Quisling fort bli en bekreftelse av de heroiske filmene.

[ – NRK har åpenbart ikke peiling på nazismen ]

Problematisk heltedyrkelse

Det er ikke første gang Erik Poppe lager film av et nasjonalt traume. Den prisvinnende regissøren står blant annet bak Kongens nei og Utøya 22. juli, og med Quisling-portrettet fullfører han det produksjonsselskapet beskriver som «en trilogi om et skjørt demokrati».

Norske krigsfortellinger har ofte blitt kritisert for å være endimensjonale og heltedyrkende. Hilde Fiskum er av samme oppfatning, og mener det er helt fundamentalt å vise nyanserte bilder.

– Er det noe vi har fått inn med morsmelka, er det heltenes historie. Men du blir ikke helt hvis du ikke har en fiende. Samtidig er det viktig å forstå fienden. Det handler ikke om å akseptere holdninger og handlinger, men å vite bakgrunnen for at ting skjer.

– Ser du ingen utfordringer ved å nyansere bildet av en person som Vidkun Quisling?

– Jeg ser ikke at det er et problem. Jeg synes det er et større problem at heltene blir dyrket så til de grader, uten noe slags sideblikk. Selv om de vant og gjorde heltemodige ting, hadde heller ikke de bare gode intensjoner.