Serien om frontkjemperne gir mindre innsikt enn man kunne forvente

Tirsdag startet den norske serien på NRK. Prosjektet burde være av stor historisk interesse. Det er viktig å forstå hvorfor 3.600 norske menn valgte å kjempet for Nazi-Tyskland mens deres eget land var okkupert av den samme staten. Ikke minst er dette viktig i en tid der norske statsborgere har valgt å slutte seg til IS i Syria.

[ Anmeldelse: «Frontkjemperne» gir et selektivt utvalg fra et etisk vepsebol ]

Historieskriving må ofte justeres

Nesten alle intervjuer med frontkjemperne ble gjort for ti år siden. Det er kun en av dem som fortsatt lever. Slik sett var det forutseende å gjøre disse intervjuene mens disse fortsatt var i live. Som vi også vet kan det være viktig å gå tidligere generasjoners historieskriving etter i sømmene. Det finnes nok av eksempler på at de som vinner en krig får rett til å skrive og regissere fortellingen i ettertid. Ofte blir historien forskjønnet av de som får denne definisjonsmakten. Derfor tok det tid før historiene til både norske jøder og de såkalte «tyskertøsene» ble skrevet. Det er i praksis lettere å skrive en mer nyansert historie nå avstanden i tid blir større.

På bakgrunn av dette var det på tide at også frontkjempernes historier ble fortalt på nytt. Men de aller fleste som ser denne serien vil sitte igjen med en rekke ubesvarte spørsmål som burde vært stilt til frontkjemperne. Det er vanskelig å få tak på hvorfor disse unge mennene valgte å kjempe på tysk side. Det nærmeste vi kommer noen svar er i siste episode. Der innrømmer flere av frontkjemperne at de ikke angret på sine valg. Flere mener de ikke var landssvikere. De mener at de kjempet for Norge. Kun en av dem innrømmer at han var med på krigsforbrytelser.

Det er flere viktige og kritiske spørsmål som ikke stilles til frontkjemperne. De blir ikke konfrontert med at de gikk god for nazismens raseteori som var velkjent i Norge allerede før krigen.

—  Vårt Land på lederplass

Det er flere viktige og kritiske spørsmål som ikke stilles til frontkjemperne. De blir i liten grad konfrontert med de grufulle drapene deres bataljoner utførte. Eller det faktum at de gikk i krigen for Hitler som hadde okkupert Norge. De blir heller ikke konfrontert med at de dermed gikk god for nazismens raseteori som var velkjent i Norge allerede før krigen.

Nazismens brutale ideologi

Derfor er det noe uforløst over hele serien. Nazismens ideologi førte til massedrap og dehumanisering av millioner av mennesker. Derfor deler vi mye av kritikken som er kommet fra Terje Emberland på HL-senteret. Han mener serien framstår som slags unnskyldning av de norske SS-soldatenes myrderier på Østfronten. Han angrer derfor på deltagelse i serien etter å ha sett sluttresultatet.

Når det er sagt, bør alle likevel se serien på NRK. Ikke minst fordi det gir et innblikk i hvordan mennesker har en tendens til å etterrasjonalisere sine handlinger. Det sier mye om den menneskelige natur og behovet for å forsvare sine valg. Det bør vi alle se på med stor interesse og selvransakelse.

[ «Frontkjempere» viser norsk medvirkning i kirkebrann hvor flere hundre ble brent levende ]