Kultur

Søker guddommelig innsikt i omstridt plante

De reiser til Peru for å drikke en plantete som gjør at de spyr og hører stemmer. Men mange nordmenn sier møtet med «moder ayahuasca» har forandret livene deres, og ønsker ny ruspolitikk. Psykiater maner til varsomhet og etterlyser forskning.

– Måten vi har latt legemiddelindustrien overkjøre naturmedisinen, er paradoksal. Det er ikke naturmedisinen som er den alternative medisinen, sier Are Saltveit.

Han er en av mange nordmenn som har deltatt på såkalte ayahuascaseremonier i utlandet. Dette er en type retreater, der man mediterer og deltar i seanser hvor man drikker en te som inneholder virkestoffer som i Norge er underlagt straffeloven og legemiddelloven.

Men mange av de som har prøvd dette, sørger ikke over at rusreformen ble skrinlagt. Snarere håper de en ny rødgrønn regjering kan sette ny kurs for ruspolitikken.

---

Ayahuasca

  • Plantedrikk som har opphav blant urfolk i Latin-Amerika. Brukes som en naturmedisin med en rekke formål. Virkestoffene er sterke og fremkaller hallusinasjoner hos den som tar det, og er i ren form ulovlige i Norge.
  • De siste årene har ayahuasca fått økt oppmerksomhet i vestlige land, ledsaget av et trykk på å liberalisere ruslovgivningen.
  • Kritikerne argumenterer med at dette er psykedelisk middel med potensielt farlige bivirkninger. Forkjemperne argumenterer med at dette er en naturmedisin med lang historie, mange viser også til at det har et religiøst fundament.

---

Født på ny

Som Vårt Land nylig fortalte, har de enkelte forskere med på laget: På bakgrunn av en ny studie basert på intervjuer med folk som brukte fleinsopp, LSD og andre psykedeliske midler, mente blant annet professor og rusforsker Willy Pedersen at både bruksmåte og formål vanskelig kunne sidestilles med øvrige rusmidler.

Flere av deltakerne i studien hadde nettopp deltatt på ayahuascaseremonier, og fortalte om erfaringer som forskerne mente minnet om religiøse åpenbaringer. De beskrev opplevelser av å dø, bli født på ny, og at de fikk hjelp til å sette ny kurs i livet.

De seneste ukene har Vårt Land snakket med flere nordmenn som har deltatt på slike seremonier, og som har sagt seg villig til å gi et innblikk i hva de har opplevd.

Alle har de forskjellige erfaringer, og de har noe ulikt syn på hvor tilgjengelig ayahuasca burde være. Men de er enige om at det er unødvendig mye mistenksomhet rundt det de kaller en plantemedisin, og som i Latin-Amerika sies å ha røtter langt tilbake i historien.

Effekten av dette, er å få opp traumer fra fortiden – og få det ut.

—  Rick Wiik
Ayahuasca

Esekiels engler

– Du stiller litt i «jorda er flat-kategorien», begynner Rick Wiik.

32-åringen er bosatt på Lillehammer, og forteller at han planlegger en reise til Peru straks verden åpner igjen. Der regnes ayahuasca som en nasjonalarv, og er dermed beskyttet i lovverket, og dit reiser mange nordmenn for å delta på seremonier.

Wiik, som har studert psykologi, erkjenner at mange vil riste på hodet, når han forsøker å sette ord på det han har opplevd, og som korresponderer godt med hva andre har fortalt:

– Hvis du så en video av en ayahuascaseremoni, ville du se en gruppe mennesker som sitter i en hytte, drikker te, ligger på madrasser eller i hengekøyer, og etterhvert må opp å spy eller på do. Slik ser det ut utenfra. Det deltakerne selv erfarer, er noe helt annet, sier han, og beskriver visjonene som teen fremkaller:

– Det som kjennetegner ayahuascaen er at den prater … og at det blir pratet til deg. Mange får også se en kunst av en annen verden, fantastiske naturbilder, lys og hellig geometri. Du vet ikke hva du ser, og du får heller ikke vite det, og da er det lett å kalle det en gud, sier Wiik.

Beskrivelsene tilsvarer iblant skikkelser fra religion og mytologi. Mange forteller blant annet om noe som ligner profeten Esekiels beskrivelser av engler som hjul og øyne.

– Og ofte er effekten av dette at du får opp traumer fra fortiden – og får det ut, sier Wiik, men tror det som skaper mest hoderysting, er påstanden om hvordan dette skjer: Ved at man kommer i kontakt med noe utenfor en selv, og som gir innsikt om selvet, om andre, naturen, historien og fremtiden:

– Du kommuniserer med dette som du kommer i kontakt med. Og da vil du få en sånn «Jøss, går dette an?»-opplevelse.

Rick Wiik sitter ofte ved tegnebrettet, og har forsøkt å gjengi visjonene.

Moder ayahuasca

Rent teknisk er ayahuasca et planteavkok med høyt innhold av virkestoffene DMT og MAOI.

Fremstilt syntetisk står DMT på narkotikalisten. Men fordi stoffet også finnes naturlig i planter og menneskekroppen, snakker man i miljøet at det er tvilsomt om det bør regnes som straffbart i Norge å ha befatning med ayahuasca som er plantebasert. Dette fremheves også på nettsiden Rusopplysningen.no (se faktaboks), der det påpekes at det gjenstår å teste spørsmålet i høyesterett.

Bak akronymet, MAOI, skjuler det seg virkestoffer som blant annet finnes i medikamenter som brukes som antidepressiva, og er strengt regulert gjennom legemiddelloven. Også dette finnes naturlig i ayahuasca.

Våre kilder understreker at de har forsøkt ayahusaca i andre land, der det ikke er tvil om dette er lovlig. Men det er samtidig velkjent at det også her i Norge holdes slike seremonier.

Ayahuasca er dessuten langt mer enn forkortelser og lovparagrafer:

Det kalles ganske enkelt «moder ayahuasca», og i opprinnelseslandet Peru regnes dette som en kraft, eller en ånd. Seremoniene der det inntas, ledes av sjamaner, som synger ikaros, en type sanger, som sies å veilede deltakerne gjennom de indre reisene som de opplever.

Eller rettere sagt. I et sjamanistisk verdensbilde er dette sanger som sjamanen har lært av plantene. Dermed er det plantene som «synger» sjamanen.

---

Omdiskutert forening

  • Rusopplysningen.no er et av de første treffene du får opp hvis du googler ayahuasca eller det beslektede changa. Bak nettsiden står Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som jobber med å myke opp ruspolitikken i Norge.
  • Foreningen var mye omtalt for et par år siden, etter en reklamekampanje på t-banestasjonene i Oslo. Frp reagerte og mente at foreningen i skjul av det nøytrale navnet «rusopplysningen» spredte reklame som var «farlig, misvisende og bryter norsk lov». Foreningen svarte at de var opptatt av å drive «skadeforebygging».

---

Jeg snørte på meg joggeskoene og løp som om jeg hadde fanden sjøl i hælene.

—  Are Saltveit

Levde «Exit-livet»

Are Saltveit (45) forklarer dette. Han er tidligere finansmann og veteran fra de fredsbevarende styrkene i Bosnia. Men det var ikke militærtjenesten som gjorde at han etterhvert opplevde at livet ble utfordrende:

– Jeg jobbet i finans, og rus, spesielt alkohol, var en del av spillet. Det var gøy, men det var også mye i livet mitt som kunne minne litt om det du ser i «Exit», sier Saltveit, med henvisning til NRK-serien som dramatiserer et finansmiljø i hovedstaden.

Saltveit var daglig leder i et firma, og da han fikk utfordringer både på jobb og i privatlivet, ble selvmedisinering med alkohol og beroligende medikamenter, nødvendig, for å kunne håndtere hverdagen. Etter enkelte konkrete hendelser utviklet han symptomer på posttraumatisk stress og psykoser:

– Alt ballet på seg, og til slutt gikk det ut over psyken og helsa, sier han, og forteller:

– På et tidspunkt våknet jeg opp midt på natten, og det opplevdes som at jeg rett og slett var i helvete, akkurat som om det var skrikende demoner i rommet. Jeg snørte på meg joggeskoene og løp som om jeg hadde fanden sjøl i hælene. Og jeg var helt sikker: Hvis jeg stoppet, ville det være over og ut med meg. Jeg husket at jeg spydde, men jeg måtte fortsette.

Løpeturen ble et vendepunkt. Saltveit forlot Norge, reiste til Asia for å meditere og faste, og sier dette oppholdet ble starten på en vei tilbake til livet. Han hadde hørt om ayahuasca av en kamerat, og visste om en person som tilbød det. Og plutselig dukket denne mannen tilfeldigvis opp på en lokal butikk.

– I det øyeblikket skjønte jeg at livet hadde ført meg til dette. Senere har jeg forstått det er litt slik virkeligheten fungerer: Hvis du sender ut en sterk nok intensjon, så kommer det du trenger til deg.

På ett plan tenker jeg at det er lurt hvis det kunne bli legalisert på religiøst grunnlag. På en annen måte, føler jeg at det blir misvisende.

—  Are Saltveit

Bak Windows

I flere land er bruk av ayahuasca lovbeskyttet med henvisning til et prinsipp om religionsfrihet. Det brukes nemlig som et sakrament innenfor trosretningen Santo Daime, som er en blanding av naturreligion og kristendom, som startet i Brasil, men som også er etablert i andre land.

Også i Norge har enkelte ivret for dette.

– På ett plan tenker jeg at det er lurt hvis det kunne bli legalisert på religiøst grunnlag. Men på en annen måte føler jeg at det blir misvisende, sier Saltveit.

Han snakker selv om det som et medisinarbeid, og han forsøker å forklare det ved hjelp at et språk fra dataverdenen:

– Tenk deg et operativsystem i en datamaskin. Bak Windows ligger det masse koder. Og du trenger ikke forholde deg til dem i hverdagen. Det som skjer i arbeidet med ayahuasca, kan sammenlignes med at du går inn i selve programkoden, du kan fjerne virus, defragmentere «harddisken», og oppgradere operativsystemet.

– Men da må du være klar til å gi slipp på den utdaterte versjonen av deg og være modig nok til å gjenoppleve gamle traumer, sier han.

Are Saltveit

I den nye studien som Vårt Land omtalte, kom det fram at mange av brukerne hadde opplevd det de kalte en ego-død. De opplevde at de døde, ble født på ny, og dermed fikk en ny start i livet. Gordon Johnsen som var pionér i å bruke LSD til traumebehandling i Norge, beskrev noe lignende: Pasienter med alvorlige traumer eller som led av alkoholisme, ble gitt en ekstra høy dose LSD. Og da de kom ned fra «forklarelsens berg», som Johnsen sa, kunne de få ny kurs i livet – ifølge overlegen ved Modum Bad.

I ayahuascamiljøet snakker man om å ta en «heroic dose». Det vil si en dose som er høyere enn hva du har tatt tidligere, som du ikke vet hvor vil føre deg. Saltveit understreker gjentatte ganger at dette ikke er noe man gjør lettvint, eller på et tidlig stadium. Han sier det er noe man føler et kall til, og beskriver opplevelsen som en form for overgivelse:

– Jeg så en mannsskikkelse som sto ved en port, og en stemme sa «er du helt sikker på at du er klar for å gi slipp på absolutt alt?», og i løpet av et lite øyeblikk sto alt klart for meg: Jeg kunne oppleve spørsmålet fra alles vinkel, til og med min mors frykt for å miste meg, men jeg visste at svaret var «ja, jeg var klar». Da slapp jeg gjennom porten, og opplevde å dra ut av kroppen min, noe som varte i flere minutter. Etterpå, da jeg så på hendene mine og vasket ansiktet mitt i elven, så visste jeg det: At den gamle Are, han som hadde gått ut på dato, han var død. Det opplevdes som en gjenfødelse.

Jeg tror at problemer og sykdom potensielt er der for å åpne opp noe nytt hos oss.

—  Are Saltveit

Et kall

I dag regner Saltveit seg som en medisinmann. Han har gått i lære i Peru, og sier han har fått et nytt syn på livet, naturen og omgivelsene.

– Jeg er blitt mer sensitiv, og er blitt mer bevisst på det som ligger i det underbevisste. Jeg prøvde for eksempel å drikke en tredjedels glass vin på bursdagen min, men gulpet det bare opp igjen. Kroppen er blitt et tempel – den godtar ikke lenger å bli forgiftet. Du får også et annet forhold til seksualitet: Det å dele energien sin med et annet menneske, handler ikke kun om dyriske lyster, men om å dele noe vakkert og fint. Det er noe hellig, sier han, og konstaterer:

– I hverdagen opplever jeg at jeg blir ledet av noe, kall det gjerne det guddommelige. Jeg får en visshet om at det er noe der som veileder. De store religionene har alltid kranglet om hvem dette er. De kaller det Buddha, Allah eller Gud, men det å kalle det noe, synes jeg blir å ta kraft fra det.

Sykdommens mulighet

Saltveit synes ikke det er lett å snakke med alle om hva han har opplevd. Men han er opptatt av å imøtegå en misoppfatning der ayahuasca settes i samme kontekst som narkotika.

– Jeg har fått kurert traumene mine med medisinen, og føler meg hel igjen, sier Saltveit.

Rusforsker Lars Lien synes det er problematisk å trekke konklusjoner om effekt av ayahuasca som behandlingsmetode. Til Vårt Land sier han at det trengs forskning, men at dette er vanskelig å gjennomføre.

Saltveit mener vi må se med nytt blikk på sykdom:

– Jeg tror at problemer og sykdom potensielt er der for å åpne opp noe nytt hos oss. De er en mulighet. Jeg tror også måten vi ser på på depresjoner eller psykisk sykdom på er feil. Det er ikke som i kirurgien, at det skal skjæres vekk. Vi må se på dette som en reise – for den som er modig nok, det må legges til rette for det i samfunnet, og vi må se at det er noe som tar tid, sier Saltveit.

Jeg har iblant tenkt at det burde vært et slags overgangsrite, ikke minst for politikere og andre i viktige posisjoner, som hadde trengt et skikkelig møte med hvem de er.

—  Are Saltveit

– Kan du forstå at dette er illegalt?

– Jeg kan forstå at det bør reguleres. På samme måte som at du ikke vil ha folk kjørende rundt i bil hvis de har drukket alkohol. Men det burde bli mulig å tilby det ved klinikker med profesjonelle til stede, sier han, og mener samfunnet ville ha godt av å forstå mer av naturmedisin og det verdensbildet som han selv er blitt kjent med:

– Og jeg mener alvorlig, at hvis vi i fremtiden skal leve i symbiose med naturen, så hører ayahuasca og andre naturmedisiner til. Jeg har iblant tenkt at det burde vært et slags overgangsrite, ikke minst for politikere og andre i viktige posisjoner, som hadde trengt et skikkelig møte med hvem de er før de tiltrer i stillinger hvor de skal ta beslutninger som får ringvirkninger for naturen og menneskene.

Ayahuasca

– Ikke for alle.

På Gjøvik møter vi sjaman Inger Lise Nervik (54). Også hun mener ayahuasca er verdifullt, men når Nervik har gått med på å snakke med oss, er det samtidig fordi hun er opptatt av å advare:

– Dette er ikke for alle. Du må forberede deg. Du må være bevisst på dine egne reaksjonsmønstre, trene deg opp mentalt, og ha pusteteknikker som kan roe deg ned når frykten kommer. Dette røsker opp i alt i deg, og hvis du er uforberedt, kan du bli sjuk og gå inn i en psykose som du aldri kommer ut av. Da kan livet ditt være ødelagt, sier Nervik, som ble kjent med «moder ayahuasca» da hun dro til Peru i 2006 sammen med venner. Mange av dem hadde hadde gått i lære hos nå avdøde Ailo Gaup, blant annet ved hans Saivo Sjamanskole der Inger Lise også gikk.

– Hadde du betenkeligheter med å dra?

– Ja, sier hun, men forteller at det ikke handlet om spørsmålet om hvorvidt dette er lovlig i Norge eller ei.

– Ayahuasca er rotfestet i en bestemt kultur, og jeg var usikker på om det var riktig av meg. Jeg dro fordi jeg hadde lyst til å lære noe nytt. Men jeg synes ikke så mye om den vestlige ayahuascaturismen, som det er blitt mye av de siste årene. Den gir slitasje på naturen. Det er også oppstått en slags industri med sjamaner som ikke har god opplæring. Da ser man flere skadevirkninger.

Dette røsker opp alt i deg. Hvis du er uforberedt, kan du bli sjuk og gå inn i en psykose som du aldri kommer ut av.

—  Inger Lise Nervik, sjaman

Sjamanjobben

Ordet sjaman betyr «den som vet», eller «den som ser». I alle kulturer, har det eksistert slike roller, som helbreder og står i kontakt med naturkreftene, forklarer hun.

– Tanken er at det finnes drøssevis med åndelige krefter, som alle har det samme guddommelige opphavet. Sjamanens oppgave er å jobbe på lag med naturen for å skape balanse i mennesker, mellom mennesker og natur, og oss mennesker i mellom. Det betyr dessuten at man ikke er enten er frisk eller sjuk. Mye av kunsten handler om å forholde seg til ting slik de er, og godta dem. Sjamanen jobber også med plantemedisiner, men de fleste er ikke bevissthetsutvidende som ayahuasca, sier hun, og utdyper:

– Du kan for eksempel legge groblad på et sår, eller bruke urter i te. Når du jobber med planter eller dyr, kan du dessuten dra på trommereiser eller sjamanreiser og møte de ulike åndene. Tanken er at alt er besjelet, også planter og dyr. Vi er i slekt med alt, og alt er i slekt med oss. Og dette er noe du erfarer i en ayahuascaseremoni: Det er ikke noe skille mellom deg og det som er utenfor deg – du er en del av alt.

Å ta ayahuasca betyr å «bli tatt over av en plante», utdyper hun, og sier det var dette – samt den fysiske reaksjonen med å få diaré og å spy – som hun fryktet mest i forkant.

Det blandes inn ulike planter som gir effekt på visjonen. Og for min del tok det bare noen minutter før jeg var på vei inn i det. Jeg har født fire barn, og dette var som en barnefødsel: Når det er i gang kan du ikke slippe unna. Jeg hadde pratet med Ailo på forhånd, som sa at uansett hva som skjer, må du puste og slappe av. Da jeg tenkte det, slapp frykten taket. Da slapp jeg også taket i ønsket om å ha kontroll, og lot meg drive inn i det. Det var en helt ny erfaring – det var som at mitt firkantede stive sinn oppløste seg, jeg ble fleksibel og kunne se ting fra uendelig mange vinkler.

Kollektive minner

I Nederland kan man gå i butikken og kjøpe ayahuasca. Man får hjelp til å måle en passende dose, og råd om hvordan det skal tas. Så kan man ta en tur for eksempel i skogen, eller til et annet hyggelig sted, og se og høre ting utenom det vanlige.

Nervik synes dette er misbruk:

– Dette er en åndelig plante, den er et tradisjonelt verktøy for å helbrede, for å balansere og rense. Å bruke det alene og uten forkunnskaper kan være farlig. Det inneholder jo stoffer som åpner deg opp psykisk, sier hun, og mener det er her en erfaren sjaman kommer inn i bildet:

– Hvis du går deg fast i noe underveis, kan sjamanen reise dit du befinner seg, og hjelpe deg videre.

Ayahuasca

Nervik prøver å gi et glimt av hvordan dette skjer:

I Peru spurte nemlig den lokale sjamanen om hun som norsk sjaman ville tromme i stedet for at det ble sunget ikaros under en av seremoniene. Nervik sier «ayahuascaens ånd» viste henne et sted i jungelen hvor de alle skulle begynne «reisen». Opplevelsen har vært viktig for henne senere. Hun sier det dukket opp minner som lå forut for hennes egen levetid, en type kollektive minner, som hun sier. Og hun tror reisen til Peru har forandret henne varig:

– Når jeg tenker på hvordan dette åpnet meg, ser jeg at det har betydd mye. Den dag i dag, kan jeg sette meg med tromma, gå tilbake til det samme stedet, og jeg erfarer ting på nye måter uten å ta ayahuasca. Den kan vise meg nye ting, og lede meg på rett vei hvis jeg har problemer eller hvis jeg lurer på noe.

Skal ayahuasca bli tilgjengelig i Norge må det derfor være til bruk i seremonier med sjamaner som er godt trent, sier hun.

– Akkurat slik det er når du går til en psykolog eller psykiater.

– Og alle kan ikke kalle seg en psykolog?

– Nei. Og det er heller ikke alle som trenger å gå til en psykolog. Kanskje trenger du bare å ta vitaminer eller spise sunnere. På samme måte er det ikke sikkert at du trenger ayahuasca selv om du tror det. Utfordringen er å finne ut hva du trenger.

Det ikke sikkert at du trenger ayahuasca selv om du tror det. Utfordringen er å finne ut hva du trenger.

—  Inger Lise Nervik

Blander antidepressiva

Hvis du googler ayahuasca, vil du komme over ulike nettforum der folk møtes for å lære om seremoniene og dele erfaringer. Også her er det mye snakk om varsomhet. Det er avgjørende å ha riktige «intensjoner» for å delta på seremonier, og at man stiller forberedt. Blant annet må man holde seg unna bestemte matvarer i forveien for å unngå ubalanse i virkestoffene.

Det er spesielt farlig å blande inn antidepressiva, som inneholder MAOI. Dette er potensielt livstruende, og det går historier om folk som har mistet livet under seremonier etter å ha blandet inn dette.

Men først og fremst er disse nettforumene steder hvor det det deles vitnesbyrd om hva møtet med ayahuascaen har betydd. Deltakerne støtter hverandre, gir råd og drøfter praktiske spørsmål. De engasjerer seg også i diskusjonen om ruspolitikk, og deler argumenter for en oppmyking. I en rekke vestlige land er den eksisterende lovgivningen oppe til debatt. Slik som her i Norge, hvor rusreformen nettopp ble skrinlagt, da det ble klart at Arbeiderpartiet vendte tommelen ned.

Rusreformen var beskjeden. Hadde den blitt vedtatt, kunne det blitt en unnskyldning til ikke å ta steget mot bedre politikk.

—  Rick Wiik

– For lang forbudsliste

Rick Wiik på Lillehammer synes ikke det gjør noe:

– Rusreformen var beskjeden. Hadde den blitt vedtatt, kunne det blitt en unnskyldning til ikke å ta steget mot bedre politikk. Vi kjenner jo land som har gjort dette lenge, vi kan få til noe smart.

Han synes ruspolitikken i Norge er for lite differensiert, og påpeker at hvem som helst kan reise til Nederland.

Ayahuasca

– Og hva hvis du vil importere en fin plante til hagen din? Forbudslista er for lang, konstaterer Wiik, og legger til:

– Kritikken mot ayahuasca, er at det er psykedelika. Vel, la oss at du virkelig trenger noe slikt? Da kan du gå på gartneriet og kjøpe en type blomsterfrø, eller du kan gå i skogen og plukke fluesopp, eller piggeple, som er et av de sterkeste hallusinogenene vi har. Saken er at ayahuasca ikke avhengighetsdannende, det brytes ned umiddelbart. Mange forteller at det har kurert avhengighet, og det er heller ikke noe du ruser deg på. Politikerne er nødt til å begynne å se hva det brukes til, sier Wiik, og peker på at det er høyst forskjellig om folk velger å gjøre dette igjen. Det er dessuten kostbart og tidkrevende, innvender han. Selve oppholdet med seremonier tar en uke. Deretter venter etterarbeidet:

– Når du tar ayahuasca, går du inn i en prosess som kan handle om alt fra å få få bedre viljestyrke til å ta oppgjør med vanskelige minner fra barndommen. Du kan fortsette å vaske rent grums i sjela i lang tid etterpå, avslutter Wiik.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur