Kultur

Kristen psykiater var LSD-pionér i Norge

RUSPOLITIKK: Grunnleggeren av Modum Bad, Gordon Johnsen, ivret for LSD-assistert terapi. Han sammenlignet pasientenes opplevelser med å stå «på forklarelsens berg», og mente stoffet kunne brukes til å behandle homofili.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land fortalte lørdag om en studie av erfaringene til brukerne av psykedeliske stoffer. Brukerne fortalte om hvordan fleinsopp, LSD og andre illegale stoffer, ga dem «dypere innsikt» og en ny start etter angst og depresjoner.

Forskerne bak studiet tar til orde for å se med nytt blikk på ruspolitikken, og viser til at den kristne legen og psykiateren Gordon Johnsen (1905–1983) var pioner i Norge når det gjaldt å ta i bruk psykedelika i behandling. Johnsen, som er grunnleggeren av Modum Bad, mente større doser med LSD kunne gi pasientene en ny kurs i livet, men ble etter hvert en ensom forsvarer av behandlingsformen.

– Johnsen var interessert i sjelesorg og psykodynamisk behandling, og så stor i verdi i LSD-assistert behandling. Motbøren han møtte, var nok et av de store traumene i livet hans. Det ble etter hvert stor bekymring rundt hvordan LSD skadet folk, og det var særlig to mekanismer som gjorde at dette i løpet av 1960-tallet gikk fra å være ansett som lovende til å komme i vanry, sier Willy Pedersen, og oppsummerer:

– Det var lite forskningsmessig belegg for at det virket, og i tillegg kom hippiene og «kuppet det».

Stor optimisme

I en artikkel publisert i Social History of Medicine, har Pedersen sammen med medisinhistoriker Per Haave undersøkt hvordan debatten om LSD-assistert behandling forløp, og hvordan særlig Johnsen agerte i en tid der norsk ruspolitikk var i støpeskjeen.

På få år gikk bruk av LSD fra å være ansett som et nytt og løfterikt middel i psykiatrien, til å bli møtt med faglig tvil og skepsis, samtidig som det ble forbudt som rusmiddel – i samme kategori som heroin og marihuana.

På Modum Bad pågikk behandlingsformen også etter at tvilen hadde meldt seg. I alt mottok 379 pasienter vel 2205 behandlinger med LSD som hjelpemiddel.

Per Haave, som også har skrevet et kapittel om temaet i en bok om Johnsen og Modum Bad som kom ut i fjor, sier det som overrasket ham mest i arbeidet, var hvor stor optimisme som i etterkrigstiden var knyttet til bruk av LSD i psykoterapi:

– Da det i 1963 ble kjent at man brukte dette ved Modum Bad, sa Johnsen at «vi er helt fengslet av de behandlingsmulighetene det gir». Og han beholdt en stor tro på hvor verdifullt dette var. Han var også aktiv i det internasjonale forskningsmiljøet knyttet til utprøving av stoffet, og mente Modum Bad var en av de viktigste og mest sentrale institusjonene i LSD-forskningen.

Haave tar likevel et forbehold:

– Det ble jo ingen egentlig forskning. Johnsen hadde nok ambisjoner om det, men det man kalte forskning den gang, var nokså enkel forskning. Den var anekdotisk, og først og fremst basert på inntrykk og erfaringer fra klinisk praksis.

Johnsen prøvde LSD

Johnsen var en markant skikkelse i sin levetid. Han var sønn av frikirkehøvdingen Ludvig Johnsen, og deltok aktivt i den kristenhumanistiske Oxfordbevegelsen. Johnsen fikk en visjon om å starte et kristent fundert nervesanatorium, og i desember 1957 så Modum Bad dagens lys. På samme tid var Johnsen blitt kjent med bruk av LSD som hjelpemiddel i psykoterapi gjennom tyske kolleger. Da han fire år senere begynte å ta dette i bruk ved Modum Bad, var behandlingsformen helt ny i Norge.

Johnsen prøvde også LSD selv. Haave sier han ikke har sett Johnsen beskrive egne opplevelser, men forklarer at det var en utbredt holdning at terapeuten måtte kjenne stoffets virkning.

– Hadde han betenkeligheter med å bruke dette på pasientene?

– Han var fast bestemt på at behandlingene måtte foregå innenfor sykehusets rammer. Når han la så stor vekt på dette, var det fordi det hadde vært dårlige erfaringer med at LSD ble brukt poliklinisk, det vil si at pasientene ble skrevet ut samme dag eller fikk behandlingen på et legekontor. Johnsen sammenlignet behandlingen med å vri en kirurgisk kniv rundt i hjernen, og var opptatt av at pasientene trengte oppfølging over tid. Han sa at dette var en tøff behandling. og derfor måtte underlegges streng kontroll.

Per Haave

Skulle endre livsførselen

Men effekten hadde han tro på: Påstanden var at LSD kunne fremkalle opplevelser selv fra tidlige barneår, og dermed skape større innsikt i glemte konflikter enn hva man evnet å få fram gjennom vanlig psykoanalyse.

Det ble omtalt som en «snarvei til underbevisstheten».

Johnsen mente behandlingsformen også ga pasienten et billedspråk som var mulig å forstå, i motsetning til den klassiske freudianske drømmeanalysen, som med sitt symbolspråk kunne være vanskeligere å tolke.

Mens det ble brukt forholdsvis små doser til behandling av angst og depresjoner, ga man høyere doser til behandling av for eksempel alkoholisme og psykopati.

– Når det ble gitt store doser, var ikke hensikten å hente fram opplevelser fra underbevisstheten, men snarere gi pasienten en «kosmisk, transcendental» opplevelse. Slik skulle de få styrke til å søke nye verdier og ta fatt på et nytt og bedre liv. Det handlet altså om å endre livsførselen, forklarer Haave.

Bibelske bilder

Johnsen hørte som nevnt til den kristne Oxfordbevegelsen, som hadde «Moralsk opprustning» som sitt slagord. Dette var også en inspirasjonskilde for grunnleggerne av bevegelsen Anonyme Alkoholikere. Haave sier det er vanskelig å skille Johnsens virke som lege fra hans kristne livssyn. Han er derfor ikke overrasket over å finne et kristent språk og bibelske bilder i Johnsens beskrivelser av LSD-terapien:

– Johnsen snakker om å gi opplevelser av det skjønne, men sier også at dette ikke er noe annet enn «muligheter» som allerede finnes i vedkommendes «egen barm». Og skal en slik kur lykkes, sier han, må pasientene være villige til å vedstå det han eller hun har opplevd. Han beskrev dette som «å omsette i livets hverdag det som de har fått se på forklarelsens berg», sier Haave.

Uttrykket henspiller på fortellingen i Det nye testamentet der Jesus viser seg i en forvandlet og lysende skikkelse for disiplene.

– Ble han kritisert av andre kristne for sitt syn?

– Ikke som jeg har sett. Han fortalte også åpent om bruken av LSD på Modum i offentligheten, og i Søndagshilsen, en to siders stensil som ble sendt ut til pasienter, pårørende og støttespillere, og som etter hvert kom i et opplag på 1.500.

---

Gordon Johnsen (1905-1983)

  • Lege og psykiater som startet Modum Bads Nervesanatorium (i dag Modum Bad) i 1957, og bygget det opp til en foregangsinstitusjon innen behandling av psykiske lidelser og samlivsproblemer.
  • Faren, Ludvig Johnsen, var en sentral skikkelse i Det Norske Misjonsforbund og menigheten Betlehem i Oslo. Johnsen samarbeidet nært med legen, forkynneren og sjelesørgeren Einar Lundby (1894-1978). De to delte visjonen om å reise et sjelesorghjem og et sykehus for nervøse – på kristen grunn.
  • Johnsen var aktiv i opplysningsarbeidet omkring både nervøse lidelser og samlivsproblematikk. Han ga ut flere hefter og bøker som tok dette opp fra et kristent perspektiv, som Nervøsitet og kristenliv, Fra angst til trygghet, Det gjelder ditt ekteskap, Familien i sentrum og Tro, håp og kjærlighet.

---

LSD blir forbudt

Haave bemerker at den offentlige diskusjonen var svært forskjellig på Johnsens tid sammenlignet med i dag. Da ruspolitikken ble strammet til i løpet av 1960-tallet, skjedde det i et partipolitisk klima preget av stor enighet. LSD ble forbudt i privat legepraksis utenfor sykehus allerede i 1963, etter initiativ fra Karl Evang, daværende helsedirektør. Året etterpå fikk Norge en ny lov om legemidler, og med denne kom nye straffebestemmelser knyttet til befatning med narkotiske stoffer. Snart kom også en egen forskrift som utdypet hvilke stoffer som var ulovlige, den såkalte narkotikalista. Fra 1966 omfattet denne også LSD.

På samme tid vokste en ny ungdomskultur fram. Avisene omtalte nå historier om drap og ulykker knyttet til LSD-rus, og i 1968 startet den første straffesaken knyttet til rekreasjonell bruk av stoffet. I 1969 kom en film som skapte mye diskusjon: Himmel eller helvete med Sigrid Huun og Lillebjørn Nielsen i hovedrollene fortalte historien om to ungdommer som falt for fristelsen til å røyke hasj og endte i LSD-helvete, men skrekkinngytende hallusinasjoner. Filmen avslutter med at hovedpersonen går ut på et tak og tror han er en fugl.

– Parallelt med den kritiske holdningen i offentligheten, vokste det fram tvil blant fagfolk om LSD virkelig hadde en så god terapeutisk effekt som de først trodde, forteller Haave.

Kur mot homofili?

Også Johnsen rykket ut og advarte mot rekreasjonell bruk av LSD:

– Han var klar på at det ikke skulle brukes i samfunnet av unge mennesker eller andre. Selv om han mente at det hadde stor verdi i psykiatrisk behandling.

Men praksisen opphørte ikke på Modum Bad før Johnsen gikk av som direktør i 1976, selv om bruken var langt mindre enn på 1960-tallet.

– Hvorfor avtok det?

– Jeg ser to vesentlige grunner: Det kom en overlege til Modum Bad som ikke hadde tro på dette, og for det andre ble Johnsen selv mer opptatt av å bygge ut familieavdelingen, der LSD ikke hadde noen plass i behandlingen. Han innrømmet også at LSD-terapien var svært tid- og ressurskrevende. Og det kan ha spilt en rolle at LSD tapte anseelse i psykiatrien generelt, selv om Johnsen selv fastholdt at han synes det var verdifullt.

– Tok han noen gang selvkritikk?

– På sine eldre dager sa han at de hadde tatt feil da de trodde at LSD kunne helbrede homofili, som inntil 1972 var en medisinsk diagnose. Men i den grad det var negative erfaringer, så ble ikke det tematisert i særlig grad. Det gjaldt også mye av den internasjonale litteraturen på samme tid. Det var store forventninger, og tro på at man hadde med et verdifullt stoff å gjøre. Og det farget måten man snakket om det på.

Per Haave

Fikk erstatning

I 1986 ble det etablert en erstatningsordning i Danmark for pasienter som hadde blitt behandlet med LSD. Store summer ble utbetalt. Noe lignende ble ikke etablert i Norge, men en kvinne fik i 2011 rettferdsvederlag for den behandlingen hun hadde fått på Modum Bad i 1964, 19 år gammel. På 1990-tallet ble også Modum Bad anklaget for å ha deltatt i CIA-finansierte eksperimenter med LSD. Et offentlig utvalg fant ikke noe hold i påstandene, men utvalget formidlet enkelte kritiske sider ved sykehusets bruk av LSD, foruten enkelte dårlige pasienthistorier.

– Hvilken rolle kan det spille i den politiske debatten i dag at fortellingen om Johnsen kommer fram?

– Det er vanskelig å si. Det som er interessant, er at vi i dag har et bestemt bilde av det som på 1960-tallet ble til illegale narkotiske stoffer. Men i det samme tiåret ble hallusinogene stoffer, og da særlig LSD, brukt i psykiatrien. Selv etter at det ble kriminalisert i flere land, hadde det fortsatt en plass som hjelpemiddel i psykoterapi, inntil det i løpet av 1970-tallet forsvant så godt som helt ut av amerikansk og europeisk psykiatri.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur