Kultur

Forskere ser bruk av psykedelika som møte med det hellige

NY STUDIE: Forskere har intervjuet 50 norske brukere av psykedelika, som forteller om «egodød», gjenfødelse og enhet med naturen og «verdensaltet». – Det er galt å sette stoffene i samme bås som andre rusmidler, mener professor Willy Pedersen.

Psykedeliske stoffer er ulovlig i Norge, men interessen for dette har økt de seneste årene, ifølge forskerne bak en ny studie. En av dem, Willy Pedersen, har på bakgrunn av studien publisert artikkelen «Møter med det hellige: bruk av LSD, fleinsopp og andre psykedeliske stoffer» i Tidsskrift for samfunnsforskning. Han sier bruksmåter og virkning har lite til felles med alkohol, amfetamin, kokain eller heroin. Derimot mener han brukernes beskrivelse har mye til felles med religiøse erfaringer:

– Det går på opplevelsen av å åpne seg selv for noe veldig stort og altomfattende. De snakker om en egodød, at jeget går i oppløsning, at de går inn i et verdensalt, inn i historien. Noen opplever også at de kommer tilbake til menneskehetens vugge. Dette minner om mystiske erfaringer, slik dette er beskrevet i teologien og litteraturen, sier Pedersen, som er professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

---

Ny forskning

Forskerne Liridona Gashi, Sveinung Sandberg og Willy Pedersen har intervjuet 50 norske brukerne av psykedeliske stoffer.

Hovedfunnene er i publisert artikkelen «Making ‘bad trips’ good: How users of psychedelics narratively transform challenging trips into valuable experiences» i tidsskriftet International Journal of Drug Policy.

Studiet er støttet av Norges forskningsråd.

---

Det er godt mulig at dette aldri hadde blitt klassifisert som rusmidler, hvis det ikke hadde kommet til Norge samtidig som ungdoms- og rusproblematikk meldte seg i full kraft.

—  Willy Pedersen, professor ved UiO

Lovlig som religion

Stoffene er illegale i de fleste land, inkludert Norge. Men i Canada og Brasil er det gitt visse unntak med begrunnelse i at dette handler om religionsutøvelse. I flere amerikanske delstater er det åpnet for bruk, og i Peru er bruk av stoffet Ayahuascha beskyttet i lovverket som en nasjonalarv. Dette regnes som en naturmedisin som har vært brukt av urfolk i uminnelige tider, og inntas i seremonier med sjamaner til stede.

Pedersen sier 15 av de intervjuede hadde deltatt på seremonier i utlandet, der stoffene ble inntatt, og han forteller at det også holdes seremonier i Nordmarka og på hoteller og leirsteder i Norge med sjamaner til stede. Han understreker samtidig at informantene i studien både hadde en religiøs og en helt sekulær forståelse av det de opplevde.

– De brukte det ikke som et partydop. Det de ville oppnå, var å bli kjent med seg selv på et dypere plan. Mange hadde drevet med meditasjon og andre teknikker tidligere, og oppfattet dette som et mer radikalt virkemiddel for å nå en dypere innsikt om seg selv.

Willy Pedersen

Skremmende og helbredende

En overvekt av deltakerne i studien var i 20-30-årene og mange hadde høy utdanning. Mange fortalte også om plager som depresjon, angst og søvnproblematikk, som de mente hadde blitt lindret ved hjelp av stoffene. 48 av 50 sa at de hadde opplevd såkalte «bad trips», og beskrev dette som en opplevelse av å miste følelsen av tid og rom.

Når de fortalte om en egodød, var dette en opplevelse av at selvet gikk i oppløsning, og at de ble «født på ny». Opplevelsen var skremmende, men bidro til at de fikk ryddet opp i ting og ble kvitt plager, fortalte brukerne.

– Mange psykiatere vil nok si at fellestrekk her, er at brukerne har mye kontroll i livet sitt, at livet kretser rundt for eksempel mat og rus, og at det som skjer når du bruker psykedelika, er at kontrollmekanismene settes ut av spill. Det er denne erfaringen som kan sies å være helbredende, forteller Pedersen.

Pompøst?

Forskerne mener studien er viktig, fordi det til nå har vært lite kartlegging av brukernes egne erfaringer.

– Opplevde dere at informantene hadde et felles narrativ og vokabular som de hadde tilegnet seg ved å delta i samme miljø?

– Det vil jeg absolutt si. Et ord som egodød brukes av mange, og dette er jo ikke helt vanlig norsk. De fleste sa at det var vanskelig å sette ord på erfaringene, at det fantes få begreper som var dekkende, men så prøvde de likevel, og da trakk mange på begrep som de åpenbart hadde lært. Det finnes også et sett av klassiske tekster som de leser, og mange av brukerne er intellektuelle og høyt utdannet. De hadde en litt «high brow» stil, refererte til Nietzsche og idéhistorien, og var veldig begeistrede for dette, men de var nok samtidig redde for at vi skulle oppfatte dem pompøse, luftige eller frelste, sier Pedersen.

Mange hadde drevet med meditasjon og andre teknikker tidligere, og oppfattet dette som et mer radikalt virkemiddel for å nå en dypere innsikt om seg selv.

—  Willy Pedersen, professor

Kristian Schjelderup

I artikkelen trekker han på psykoanalytikeren Ola Raknes, teologen Kristian Schjelderup og sosiologen Émile Durkheim og andre studier av såkalt hellige eller mystiske erfaringer, og sammenligner dette med fortellingene. Pedersen avslutter med å si at «når narkotikapolitikken nå med all sannsynlighet vil justeres, bør en kanskje se spesielt på bruken av disse stoffene. Funnene våre viser at de på mange måter nok tilhører en nokså annen verden.»

– Tilhører dette virkelig en annen verden, eller er det snarere slik at den «mystiske» ordbruken tilslører at dette er farlige stoffer?

– Det kan du godt si, men samtidig: Hvis du ser på måten stoffene brukes på, har dette lite til felles med midler som cannabis, heroin eller alkohol. Det er heller ikke avhengighetsskapende på samme måte. Det er godt mulig at dette aldri hadde blitt klassifisert som rusmidler, hvis det ikke hadde kommet til Norge samtidig som ungdoms- og rusproblematikk meldte seg i full kraft på 1960-tallet, kanskje hadde det isteden funnet en plass innenfor psykiatrien eller esoteriske miljøer.

– Hvordan vil du si at debatten om psykedelika endret seg siden da?

– Folk er blitt mer forsiktige med å konkludere at dette er en sikker vei til psykoser og selvmord, slik man gjerne trodde før. Flere forskningssentre har begynt å ta dette på alvor, og peker på interessante mulighet knyttet til bruk i behandling mot depresjon og alkoholisme. Den grønne bølgen spiller også inn. Mange av de som bruker dette er «økotyper», og det er vanskeligere å avvise stoffene når de knyttes til økologi og urfolkskulturer enn når de knyttes til en moderne narkobølge.

Det er vanskeligere å avvise stoffene når de knyttes til økologi og urfolkskulturer enn når de knyttes til en moderne narkobølge.

—  Willy Pedersen, professor

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur