– Viktig, men vanskelig å forske på

Det sier psykiater og rusforsker Lars Lien. Han ønsker forskning på ayahuasca og lignende stoffer velkommen, men sier det er vanskelig å gjøre gode placebokontrollerte studier av dette:

– Det er dessuten mange avveininger knyttet til hvor store mengder som skal brukes, hva som vil være et akseptabelt styrkeforhold mellom effektivitet kontra bivirkninger, eller hvordan man kan vite hvor mottakelig personen er for at middelet skal virke. Til sammen gjør dette at det ikke er så enkelt å forske på rusassistert-terapi, sier Lien.

[ Møt tre nordmenn som søker guddommelig innsikt i den omstridte ayahuascaplanten ]

– Vi vet for lite

Lien mener samtalen både om ayahuasca og ulike former for bruk av psykedelika i behandlingsøyemed i for stor grad dreier seg om enkeltpersoners fortellinger. Han sier det er vanskelig å vite om vedkommende ble frisk på grunn av stoffet, eller fordi de var så innstilt på å bli friske.

– Og derfra vi ikke slutte at dette er noe vi kan prøve på alle. Man vet ganske enkelt for lite om bivirkningene, og hvem som får det.

– Hva er risikoen ved å bruke ayahuasca?

– Den mest alvorlige, er at det i kombinasjon med medikamenter eller andre narkotiske stoffer, kan øke nivået av serotonin i hjernen, og dermed gi alvorlig skade. Det kan også gi ubehagelige opplevelse som psykose og forvirring.

[ Forskere ser bruk av psykedelika som møte med det hellige ]

– Hva er en psykose?

– At du ikke klarer å skille mellom virkeligheten og stemmer, eller syner du har. Hvis du mener at du har en spesiell åndelig innsikt, og vet at du ser noe som ikke andre kan se, så er du ikke i en psykose. Men dersom du ikke kan skille, og ikke forstår at andre ikke kan se det samme som deg, så er du i en psykose.

Trass i innvendingene fra blant annet Rusopplysningen, mener Lien det ikke kan være tvil om at ayahuasca er ulovlig:

– DMT står på narkotikalisten etter legemiddelforskriften og er dermed forbudt unntatt til medisinsk bruk.

– Hvorfor står det på listen?

– Fordi det har en psykedelisk virkning. Og verken bruk eller virkning er særlig kartlagt.

Når rusassistert terapi settes på dagordenen, handler det om å se etter nye angrepsmåter, og det tenker jeg er viktig.

Nye behandlinger

Nylig skrev Vårt Land om at Modum Bads grunnlegger Gordon Johnson mente LSD-assistert behandling var verdifullt. Det tok slutt på 1970-tallet, men i følge Lien har rusassistert terapi de siste årene fått ny oppmerksomhet. Han knytter det til skuffelser med nye behandlingsformer som kom på 1990- og 2000-tallet.

– Behandlingene har jo innfridd i form av at tilbudet er mye bedre enn det var, men det er ikke skjedd noe grunnleggende nytt, og mange sliter med at de ikke får hjelp for alvorlig depresjon, angst og posttraumatisk stressyndrom. Når rusassistert terapi settes på dagordenen, handler det om å se etter nye angrepsmåter, og dette tenker jeg er viktig.

– Du ønsker mer forskning?

– Gjerne det, men det må skje i kontrollert former, og må man se at forskingen har klare begrensninger.

I Norge er det særlig behandlinger med stoffet ketamin, som har vært trukket fram.

– Det har vist seg å ha en frapperende effekt på depresjon. Men ketamin er lettere å forske på. Du får ingen ruseffekt av det, dette er snarere et bedøvende middel som har vært bruk innen anestesi, avslutter Lien.

[ De hevder te med ulovlige virkestoffer kan kurere traumer ]