Fire strenger å spille på

– En kvart millimeter er det som avgjør om du spiller surt eller rent.

Den til nå avmålte Sandra Lied Haga, oppsummerer plutselig hennes daglige dont på nesten skremmende vis. Det er knyttet store forventninger til den unge cellisten fra Nordstrand i Oslo. Selv om hun med tiden har fått mye å leve opp til, er hun stort sett bare glad og takknemlig for å leve ut drømmen.

Men en gang iblant slår det henne også hvilken hårfin linje hun hele tiden balanserer på.

– Det er litt overveldende når man begynner å tenke på det. Man må bli sterk for å takle det der, sier hun.

LES OGSÅ: Klassisk musikk har blitt en trend

Personlig

Hun pleier å si at hun ikke husker noe liv uten musikk. Det er nok mer enn en innarbeidet frase – hun startet tross alt å spille cello da hun var tre år, ble tatt inn på Barratt Dues musikkinstitutt da hun var fire og opptrådte i prestisjetunge konserthaller utenfor Norges grenser da hun var 12.

– Jeg fikk begynne med å spille konserter med én gang, og det ga liksom betydning til all øvingen. Det å få opptre i så mange steder har nok også vært med på å skape den sterke drømmen i meg, sier Haga.

Da treårige Sandra begynte med cello, var det ikke snakk om å spille etter noter, men sammen med sin pianospillende mor. Når sant skal sies spilte hun cello i flere år før hun lærte seg noter. Haga har blitt omtalt som en cellist som har evnet å utvikle en personlig stemme, og selv tror hun det kommer fra den lystpregede inngangen til spillingen.

– Jeg har alltid prøvd å være intuitiv i spillet mitt, og ikke vært så opptatt av å studere hva som er korrekt og hvordan man skal spille. Ofte har jeg bare tenkt «hvordan synes jeg det skal høres ut?», og så heller se på notene senere.

Det var ikke bare med moren at spillingen var prøvende og lystbetont. Haga tenker tilbake til da hun hadde den velrenommerte Truls Mørk som lærer. Under timene med ham spilte de to gjerne bare frem og tilbake uten verken noter eller prat.

– Det er utrolig flaks at han tilfeldigvis var norsk og jeg fikk bli kjent med ham fra jeg var liten, sier hun.

LES OGSÅ: – Han er en forfører, kvinnebedårer og en rundbrenner av dimensjoner

To verdener

Lenge følte Sandra Lied Haga at hun måtte skille mellom to liv. Det var skolelivet på den ene siden, cellistlivet på den andre. Det var to verdener som ikke så lett lot seg forene. For det var i kraft av det ene livet, at hun stakk seg ut i det andre: Ingen klassekamerater hadde noe forhold til klassisk musikk, og de fleste hun spilte med var langt eldre enn henne.

– Hvor er det jeg er med folk som er akkurat sånn som jeg, tenkte hun noen ganger.

Foruten denne tilbakevendende følelsen av å ikke være lik noen noe sted, trivdes hun godt begge steder. Det var aldri noe reelt problem, understreker hun.

– Det er veldig fint å ha venner som ikke driver med musikk, men samtidig er det vanskelig at musikken på et vis ikke eksisterer fra et sted til et annet. Selv om jeg synes det er både fint og viktig å kombinere, har det vært litt utfordrende i perioder.

Det har gjort at hun i dag har som hjertesak å tilgjengeliggjøre klassisk musikk.

– Det er noe som er fjernt for mange, men jeg tror det er noe de fleste kan ha glede av. Derfor har jeg lyst til å kunne spre klassisk musikk til flere, sier cellisten.

Hun kaller Barratt Due sitt andre hjem, før hun presiserer at det kanskje er mer dekkende å kalle det sitt første hjem. Men samtidig med all øvingen gjennom barndommen har hun også drevet med en oppsiktsvekkende lang rekke andre ting. Ballett, friidrett, kor og teater tok også opp tiden til nordstrandsjenta.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg fikk tid til alt. Da jeg insisterte på også å begynne på taekwondo, fikk jeg beskjed om at det ikke var flere dager igjen i uken. De jeg gikk på skole med, snakket ofte om at de kjedet seg, men det forsto jeg ikke siden jeg alltid holdt på med noe, minnes hun.

LES OGSÅ: – Klassisk musikk skal ikke forstås, mener sjefsdirigent

Millimeterpresisjon

Det er ikke så lenge siden Haga satt foran det russiske statssymfoniorkesteret og spilte Tsjaikovskijs rokokkovariasjoner i den russiske komponistens eget konservatorium i Moskva. Der spilte hun inn debutplaten, som har norske Terje Mikkelsen som dirigent.

– Det er alle cellisters drøm å spille inn et sånt repertoar foran et så godt orkester i en sal som er så spesiell.

Hun har alltid vært opptatt av klang og intensitet, og har derfor lenge hatt en dragning mot den russiske stilen og musikkforståelsen.

– Mer, mer, mer! Det er en passion ut av en annen verden. Derfor var det stort å få lov til å spille inn akkurat disse cellokonsertene som er en så sentral del av cellorepertoaret.

Selv om debutplaten til 25-åringen først kom i år, har Haga høstet både lovord og utmerkelser i en årrekke. Hun har vunnet priser i både inn- og utland. Senest, i fjor vinter, ble hun tildelt Equinors talentstipend i klassisk musikk.

– Det er noe av det største som har skjedd. Det handler nok om at det skjer her i Norge, og det viser at folk har fulgt med på meg i mange år. Det er en anerkjennelse som betyr mye.

Stipendet er på én million kroner, og kommer godt med i en bransje som ikke sjelden ender som utgiftspost fremfor inntekstkilde. Vedlikehold av instrumenter og bytting av buehår. Opplæring, kurs og privattimer. Masse reising.

– Mange kan skrive under på at det å bygge en karriere innen klassisk musikk er mer kostbart enn det motsatte frem til det går av seg selv. Det er mye det forventes at man skal gjøre, men samtidig er det mye man må gjøre for å bli god.

Hun sammenligner det med toppidrett, og mener det hun driver med er like fysisk og psykisk som mye idrett.

– Det krever alt av deg å komme til toppen.

---

Sandra Lied Haga

• Cellist fra Nordstrand i Oslo, født i 1994.
• Ble som fireåring tatt opp til Barratt Dues musikkinstitutt. Har siden studert ved Daniel Bernboims Akademi i Berlin, og er nå masterstudent hos den svenske cellisten Thorleif Thedeen ved Norges musikkhøgskole.
• Har vunnet De Unges Lindemanspris og Equinors talentstipend innen klassisk musikk, samt førsteprisen ved flere internasjonale konkurranser.
• Spiller på en Joannes Florenus Guidantus cello (Bologna 1730) utlånt av Dextra Musica.
• Aktuell med selvtitulert debutalbum med det russiske statssymfoniorkesteret og Terje Mikkelsen (dirigent), hvor de spiller Tsjaikovksij og Dvorak (Grappa, PSC1363).

---