Elektroniske drømmer

Før sommeren ble han ferdig med musikklinja på Rud videregående i Bærum. Unggutten med artistnavnet Johnsen har forlengst glemt medelevene som ikke kunne fatte at han gadd å drive med musikk laget på datamaskin.

– Housemusikken er grunnmuren min, og så bygger jeg på med andre spennende lyd­elementer jeg finner frem til. Men også med høyst levende instrumenter som for eksempel gitarer og trommer, som jeg behersker. Elektronisk musikk blir stadig mer utbredt i Norge. Likevel går utviklingen litt for sakte for meg, derfor tenker jeg internasjonalt, sier Johnsen.

Heltidsjobb

Kassajobben i matbutikken i nærmiljøet, betegner han som en midlertidig, men nødvendig mellomstasjon på den musikalske reisen han har lagt ut på. Jobber som DJ gir også sårt tiltrengte midler til byggingen av et eget studio utenfor familieboligen på Rykkin i Bærum.

– Når studioet er ferdig, regner jeg med å bruke tre-fire dager i uka der på å lage min egen musikk. Det må til hvis dette skal bli bra nok til en heltidsjobb, og det skal det. Jeg tar sikte på å reise rundt på jobber i hele verden, og har allerede flere gode internasjonale kontakter. Likevel må jeg få ting litt mer på stell her i Norge først. 70.000 avspillinger på Spotify av låten «Keep Dreaming», viser at jeg er på gang. Det er karrieretopp hittil.

LES OGSÅ: Elsker Bach og taco

Elektronisk segment

– Hvordan startet interessen for elektronisk musikk?

– Søsteren min likte Tiësto, kåret til verdens beste DJ – og jeg syntes snart det var skikkelig bra. Inntil da hadde jeg for det meste digget jazz, funk, klassisk musikk og metallrock, og selv spilt gitar og trommer. Så tenkte jeg det kunne være kult å flette inn akkorder, riff, vendinger og andre elementer fra den tradisjonelle musikken i et elektronisk segment. Dermed var jeg i gang.

– Er det flere enn Tiësto som har inspirert deg?

– Engelske Kyko, som solgte ut Oslo Spektrum før jul i fjor. Men kanskje enda mer den engelske duoen Disclosure, som ble Grammynominert i klassen for beste dance og elektronika-album i fjor med albumet Settle. Lenno fra Finland er også veldig bra. Det samme er amerikanske Porter Robinson, som har en veldig innovativ og følelsesladet musikk. Han er kanskje det aller største forbildet.

LES OGSÅ: Danser fletta av de fleste

Fikk sansen

På musikklinja på Rud videregående skole i Bærum, som Rolf Bendik avsluttet i år, syntes lærerne hans det var stilig at en av elevene var så opptatt av house og elektronisk musikk. At medelever det første året ikke var like begeistret, tror han mest av alt skyldtes uvitenhet.

– Men også en oppfatning om at musikk som ikke kunne fremføres live fra instrumenter, ikke var ordentlig musikk. Etter hvert fikk likevel stadig flere av skeptikerne sansen. De hørte blant annet hvor stilig russen kunne bruke sjangeren.

– Hva har du måttet ofre for å satse på musikken?

– Synes ikke jeg har hatt noen store ofre, egentlig. Enkelte kvelder jeg har villet fullføre en låt, har jeg uten problemer droppet en fest. Jeg har fått en del nye venner innenfor house-miljøet, så faktisk har jeg fått et mer sosialt liv enn før. At jeg har fått lite tid til snowboard og skating, som jeg likte veldig godt, er litt dumt. Men ikke noe problem.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mot narkotika

Rolf Bendik Johnsen er klar over at house-kulturen tidlig ofte ble assosiert med rus.

– Det har vært en del rus i house­miljøer, ingen tvil om dét. Men jeg synes media har trukket det ut av alle proporsjoner. På et house-party på Telenor Arena i Bærum i 2010, ble seks stykker tatt med narkotika – av 20.000.

– Hvordan stiller du deg til rus?

– Jeg avstår helt fra all form for narkotika. Nyter kun litt alkohol, men det er ikke viktig i forhold til musikken og musikkmiljøet jeg er en del av.