Jarmusch' skjønne film Paterson vil leve i meg lenge
Man må alltid skjerpe interessen når en film er handlingsfattig. Men Jim Jarmusch' Paterson fyller trivialitetene med livsglede og poesi.
Anmeldt av Kristin Aalen.
Det er dristig å ville holde på vår oppmerksomhet i to timer bare ved å gjenta nesten like hendelser: Et ektepar våkner opp hver morgen fra mandag til søndag. Han står opp før henne, spiser frokost, fyller en grønn matboks med niste, går ned bakken, passerer fabrikklokaler i rød murstein og finner fram til buss nr. 23. Den har han ansvar for å kjøre rundt i Paterson, New Jersey, de neste timene. Ved arbeidsdagens slutt går bussjåføren – også kalt Paterson – hjem og spiser middag med kona Laura. Så lufter han deres bulldog Marvin før han går på puben for en øl og en prat med stedets eier og stamgjester.
Det deilige er hvordan regissør Jim Jarmusch fyller trivialitetene med livsglede og poesi. Men sannelig lurer han ikke også inn noen bitre sitrondråper mot slutten.
Bestill abonnement her
KJØP