Allerede i romjula begynner jeg å grue meg til januar og februar. De lengste, mørkeste og tristeste månedene i året. Jeg hater hverken kulde eller snø. Men mørket smitter over på meg: Hver vinter blir jeg smådeppa.
Som barn bodde jeg i Vadsø. Der var det skikkelig mørketid i mange uker. Jeg husker hvordan de voksne snakket om vinterdepresjonene: Noen ble trøtte om dagen og våken om natta. Andre snakket med lengsel i stemmen om «sydeferie» og «når sola kommer tilbake».
