Nikea fant ord for treenigheten
KOMMENTAR: På tvers av kirkelige grenser kan vi feire at den 1700 år gamle arven fra Nikea fremdeles samler oss i troen på Kristus.
Trond Bakkevig (foto: Erlend Berge). Uttsnitt av ikon fra Andrej Rubljov av treenigheten - fra 1400-tallet. (Bildet: hentet fra Wikimedia Commons)
I disse dager er det sytten hundre år siden keiser Konstantin kalte inn til kirkemøtet i Nikea. Han fryktet at kirkelig uenighet kunne føre til politisk uro. Dagens politikere ville neppe delt hans frykt. Spørsmålet som hadde ført til massiv uenighet, var om Kristus var del av guddommen, fra evighet til evighet.
Keiseren utkommanderte biskoper fra alle deler av Midtøsten. Fra vest kom noen få. Kirkehistorikeren, biskop Eusebius, forteller at forsamlingen ventet på keiseren som kom som «en himmelsk budbringer fra Gud, kledd i glitrende klær med gull og edle stener», tydelig preget av «fromhet og frykt for Gud». Biskopene bøyde hodet før han satte seg på en gullstol.
Kristus er fra evighet til evighet
