Jan Thomas Odegard

Daglig leder i Utviklingsfondet

I Vårt Land 3. februar argumenterer Per Kristian Sbertoli i miljøstiftelsen Zero for at det er bortkastet å bruke bistandsmidler på land langs ekvator fordi klimaendringene uansett vil gjøre det ubeboelig å bo der om den globale middeltemperaturen stiger med fire grader. Fordi Zero «bryr seg om de fattige» vil de heller bruke bistandsmidler til å erstatte kullkraftverk i Asia med fornybar energi for å få store kutt utslippene før det er for sent. Vi lurer på om dette et utslag av inhuman teknologioptimisme eller bare overfladisk forståelse av klimautfordringene og utvikling?

Landbrukskrise

Det er minst fire alvorlige brister i Zero sitt forslag:

1. Vet ikke Zero at vi er allerede på overtid med å takle utfordringene klimaendringene medfører for de fattigste?

Selv om vi for alvor har sett klare tegn på effekten av klimaendringene i Norge de siste par årene, har endringene vært merkbare i de fleste fattige land allerede i over ti år. Særlig merker småbønder som er avhengig av regelmessig regn dette, med stadig mer tørke, flom og plantesykdommer. Ifølge FN har antall som sulter i verden økt de siste tre årene økt til 820 millioner som følge av klimaendringer og konflikt, etter flere tiår med nedgang. Bærekraftsmål 2 om null sult er nå det verdenssamfunnet er lengst unna å nå. Det er derfor behov for mer, ikke mindre bistand, til tiltak som forebygger og reparerer skader etter klimaendringer, særlig innen landbruk og infrastruktur. Det finnes mange effektive tiltak som gjør at disse sårbare gruppene kan stå imot disse endringene, som vanningsanlegg eller flomvern, klimasmarte landbruksteknikker og mer klimarobuste planter og husdyr, og ta bedre vare på vann, jord, og skog. Heldigvis er regjeringen klar over dette, og sier i Granavolden-erklæringen at den vil styrke innsatsen ved å «Trappe opp bistanden til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk».

LES OGSÅ: Vårt Land om Klimakur 2030: Vi må også akseptere at klimakutt vil koste noe for hver og en av oss

Paris-avtalen

2. Zeros forslag er i strid med Paris-avtalen.

Norge har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å bruke mer, ikke mindre bistand på å støtte fattige lands innsats for å tilpasse seg til klimaendringene. Avtalen sier at det skal være balanse mellom innsatsen for å kutte utslipp og klimatilpasning i fattige land. Av norsk klimafinansiering internasjonalt gikk mindre enn ti prosent til klimatilpasning inntil 2018, mens over 90 prosent ble brukt til utslippskutt. For å oppfylle avtalen, må norsk bistandspolitikk i motsatt retning av det Zero anbefaler. Eller mener Zero Norge ikke skal følge Paris-avtalen?

Inhumant

3. Zero overser elegant at vi må forholde oss til hvordan forholdene vil utvikle seg i fattige land langs ekvator i tiårene fram til områdene preges av «ubeboelige tilstander» ved 4 graders temperaturøkning.

Bare ved 1,5 og to graders økning vil lokale utfordringer bli mye større enn de er i dag om vi ikke trapper kraftig opp tilpasningstiltakene. Og verre blir det om land som Norge reduserer støtten. Matproduksjonen vil gå mer ned, flere hundre millioner kan bli ekstremt fattige og mange vil drives på flukt. Selv om Zeros forslag om å avvikle kull fikk fullt gjennomslag og verden mot alle spådommer kutter alle slike utslipp raskt, vil klimaendringene likevel fortsette og tilta i tiårene framover. Det er derfor på grensen til det inhumane når Zero foreslår at Norge skal la de mest klimautsatte landene og menneskene der seile sin egen sjø mens temperaturene og utfordringene øker, for at Zeros skal bygge allianser for null kull som det ikke er noen garanti at vil fungere.

LES OGSÅ: Billigste tiltak for å kutte norske klimautslipp: Å innføre avgift på rødt kjøtt

Gammelt tenkesett

4. Zero henger fast i et gammelt tenkesett om at vi først skal kutte utslipp, deretter tilpasse oss klimaendringene, og til slutt kanskje støtte de som utsettes for store tap og skader til tross for tilpasningstiltak.

Klimautfordringene er allerede kommet så langt at verdenssamfunnet må gjøre alle tre ting samtidig – kutte mer, øke innsatsen innen klimatilpasning og støtte fattige land allerede lider på grunn av klimaendringene. Utviklingsfondet støtter også økte tiltak for å kutte utslipp, men det er uakseptabelt at det gir enda lavere innsats for å hjelpe fattige land å tåle klimaendringene som de rike landene har forårsaket. Det er derfor useriøst av Zero å si at bistanden til de fattigste landene må kuttes for å få øke kull-kutt i mellominntektsland i Asia. Vi etterlyser mer kreativitet fra Zeros ansvarlig for finansiering enn å ta fra de fattigste.

Uansvarlig

Stiftelsen har så vidt vi vet ingen erfaring eller kompetanse om konsekvensene av klimaendringene i fattige land, og hva som må til for å motvirke disse. Sbertoli viser til egen bistandserfaring, men den er så vidt vi vet svært begrenset. Likevel går Zero bredt ut i det norske, politiske miljøet og fremmer et forslag om å omprioritere norsk bistand som kan få store negative konsekvenser for de som allerede rammes hardest av klimaendringene. Det er en uansvarlig og inhuman teknologioptimisme vi håper norske politikere og menigmann ser rett gjennom.

Red.: Det er tatt ut en påstand av innlegget som Zero mente var faktisk feil. Endringen ble gjort rundt kl. 16 den 6. februar.

LES MER OM KLIMA:

Slik mener ekspertene Norge kan kutte klimautslippene de neste ti årene

Knut Arild Hareide har ansvar for en av de store utslippssynderne. Men samferdselsministeren vil ikke forplikte seg til konkrete klimatiltak ennå.

Dette blir viktige klima- og miljøsaker i 2020