I Klimakur 2030 har et ekspertutvalg regnet seg fram til hva som er de billigste og mest effektive tiltakene for å kutte norske klimagassutslipp.

Rapporten ble i dag overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer, som til sammen gir om lag 40 millioner tonn kutt i perioden fram til 2030.

Blant annet foreslår utvalget å spise mindre kjøtt og mer fisk, frukt, grønnsaker og korn. I tillegg anbefaler de økt forbruk og produksjon av norske råvarer. 

I utredningen står det at det er gjennom kostholdsendring og mindre matsvinn det største potensialet for kutt i jordbrukssektoren ligger. 

– Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, heter det.

Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Endringene i etterspørsel skal først og fremst komme fra holdningsendringer hos forbrukerne.

En avgift på rødt kjøtt kan ha noe effekt på konsumet, skriver utvalget, men mener at effekten begrenses av flere ting. Blant annet risiko for økt grensehandel.

I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak, og at den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler.

Dette har et reduksjonspotensial på 2,9 millioner tonn i perioden 2023-2030.

Ekspertutvalget forteller også at over 10 prosent av norsk jordbrukslandskap vil gå ut av drift hvis kostholdendringer fører til omlegging av jordbruksproduksjon.

Foto: NTB scanpix Rapporten ble i dag overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

 

Kan kuttes mest i veisektoren

Miljødirektoratet skriver i utredningen at en del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og derfor ligger inne i utslippsframskrivningene, men for å nå 50 prosent reduksjon, er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene fra 2021 til 2030 med rundt 30 millioner CO2-ekvivalenter.

Målet om at alle kjøretøy på vei skal være utslippsfrie, kan nås hvis lademulighetene blir gode nok og virkemidlene styrkes, ifølge Klimakur-utredningen.

 

Klimautredningen Klimakur 2030 mener utslipp fra veitransport kan reduseres med 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Verdens fattigste rammes hardest

Kirkens Nødhjelp mener Klimakur 2030 gir en tydelig marsjordre til Sveinung Rotevatn som nyslått klimaminister.

– Det neste steget blir nå å få på plass tilsvarende tiltak for kvotepliktig sektor, som dessverre ikke var omfattet av mandatet denne gangen. Herfra har vi sett positive signaler i det siste, spesielt fra den nye olje- og energiministeren, Tina Bru, som tidligere har tatt til orde for relativt raske og omfattende utslippskutt, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en pressemelding.

Han sier det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene, som oftest i form av tørke eller flom, påpeker Høybråten.

– Millioner av mennesker får allerede livsgrunnlaget sitt truet som følge av klimakatastrofer. Fattigdom og matmangel vil øke fremover på grunn av klimakrisen, og det haster å få redusert utslippene. Alle land må derfor kutte sine klimagassutslipp dramatisk og Norge er intet unntak. Derfor er dette en viktig rapport som viser hvordan regjeringen kan jobbe videre for å nå helt nødvendige klimamål, sier Høybråten.

 

Først høring, så stortingsmelding

Klimakur 2030 skal nå på høring. Deretter skal Klima- og miljødepartementet presentere en stortingsmelding som staker ut kursen for tiltak fram mot 2030. Den er ventet levert hos Stortinget allerede rundt påsketider i år.

Håpet er å oppnå et bredt forlik for tiltakene som foreslås. Men det knyttes usikkerhet til hvor enkelt det blir å oppnå et slikt flertall. Hva vil Ap gjøre hvis Sp er negative, spør en kilde seg. Hvordan vil Frp stille seg til tøffe klimatiltak når de er ute av regjering?

 

Saken oppdateres.

 

LES OGSÅ:

Forbered deg på klimakur: Kjøtt kan bli dyrere

Slik skaper partiene klimahåp