Under valgkampen i høst trakk KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad fram et klimapunkt som et av de viktigste gjennomslagene i ­Granavollen-plattformen. Til NRK sa han at «vi skal hindre at det bygges kullkraftverk, og at de heller legges ned, og at det utvikles ny fornybar energi i Kina, India og utviklingsland, sånn at en slipper de store forurensnings­kildene som for eksempel kullkraftverk er».

– Vår forståelse av enigheten fra Granavollen var at regjeringen åpnet for en satsing i en størrelsesorden og betydning tilsvarende regnskogsatsingen for å stoppe kullkraftutbygging, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i miljøstiftelsen Zero. Per Kristian Sbertoli i miljøstiftelsen Zero synes løftet er håpefullt, og mener at her kan Norge bidra til en internasjonal satsing lignende regnskog­satsingen.

I høst fortalte Global Energy Monitor at utslippene fra kullkraft i verden utenom Kina i 2018 gikk ned for første gang. Men fordi­ Kina øker kullutslippene kraftig, øker likevel verdens samlede utslipp fra kullkraft . Kina og flere land har også store utbyggingsplaner for kull.

Få med flere

Sbertoli i Zero ønsker at Norge går sammen med andre land og investorer og spør landene med kullplaner hva som skal til for å tippe vektskålen slik at de velger sol eller vind i stedet. I regjeringsplattformen er ordlyden at regjeringen vil «gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull».

– Det er ikke så mye som skal til for å tippe det over. I så fall vil det bety mer enn noe annet klimatiltak. Kullkraftverk som bygges i år, vil det ta 20-40 år før det er lønnsomt å stenge.

Sbertoli forlot selv bistands­feltet fordi han så at det ville bety mer for verdens fattige å arbeide for å stoppe den globale oppvarmingen. Han viser til en figur som avisen The Guardian publiserte i mai (se over). Den ­viser noen av konsekvensene hvis oppvarmingen blir fire grader. Da blir et belte rundt ekvator ubeboelig deler av året. Der ligger­ seks av de landene Norge ga mest bistand til i 2018: Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Colombia, Brasil og Malawi.

 

 

 

Forverring

I fjor sa forskere at følsomheten for CO2 i atmosfæren kan være større enn anslått, og at utsiktene heller er en større temperaturøkning enn forskerne til nå har lagt til grunn.

– Hvis vi bryr oss om verdens fattige, må vi sette alle kluter til for å unngå disse scenariene. Jeg tror at det vi kan gjøre innenfor klima, har langt større betydning for verdens fattige enn tradisjonell bistand.

– Hvor stor rolle kan Norge spille for å få til en slik satsing?

– En avgjørende rolle. Norge­ har kapital, og kompetanse innen fornybar energi. Norge kan ikke alene gjøre alt som skal til for å stanse all kullkraft, men hvis vi går foran, er det grunn til å tro at vi får andre med, både andre land og investorer som ­ønsker å bidra til bedre løsninger for verden. Vi har fått til enorme ting på regnskog. Det er ingen grunn til at Norge ikke skulle få til noe i samme størrelsesorden på ­dette området, sier Sbertoli, som er fagansvarlig for finans i Zero.

Enkle grep

At Granavollen-løftet blir etterlevd er nå på tide, mener Sbertoli, og utfordrer særlig KrF som regnet dette som sin seier.

KrF-lederen har ikke tid til å svare, utviklingsminister Ulstein (KrF) er på reise, og hans statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) opplyser at regjeringen er godt i gang med å oppfylle løftet.

– Før jul satte regjeringen av 300 millioner kroner til garanti­ordningen som skal redusere ­risikoen for å investere i fornybar energi. Dette er anslått å kunne utløse investeringer for 10 milliarder kroner, sier Jakobsen.

Statssekretæren viser også til at regjeringen øker bistanden til fornybarinvesteringer gjennom andre kanaler.

– Men disse tiltakene retter seg ikke mot land som Kina, India og Vietnam som har store kullkraftplaner?

– Vårt fokus er på land sør for Sahara og våre partnere. Kina vil ikke være et utviklingsland her. Det blir feil om vi tar pengene fra satsing på de aller fattigste, sier statssekretæren.

Jakobsen mener at Norge ikke kan stoppe land som Kina og ­India, og at de må ta et ansvar selv. Sbertoli er enig i at Kina er en nøtt, men at både India og andre av landene med størst kullplaner framover, er mulig å bevege. Han viser til Vietnam som skal bygge ut 40 gigawatt med ny kullkraft.

– I Vietnam er gjennomsnittlig inntekt 1/18-del av hva den er i Norge. Utslippene deres er på en tredel av våre per innbygger. Det er ingen forståelse der for at vi skal komme med en moralsk pekefinger og fortelle dem at de ikke skal velge den billigste formen for energi for å få økonomisk vekst. Men med enkle grep kan vi bidra til at fornybar blir billigst.

Hoang Hong startet organisasjonen Change i hjemlandet Vietnam, som planlegger å øke kullkraftkapasiteten med fire ganger innen 2050. På besøk i Norge i høst etterlyste hun drahjelp fra andre land for å unngå at Vietnam gjennomfører planene om storstilt utbygging av kullkraft.
Foto: Erlend Berge Hoang Hong startet organisasjonen Change i hjemlandet Vietnam, som planlegger å øke kullkraftkapasiteten med fire ganger innen 2050. På besøk i Norge i høst etterlyste hun drahjelp fra andre land for å unngå at Vietnam gjennomfører planene om storstilt utbygging av kullkraft. Foto: Erlend Berge.

 

Tenke større

Sbertoli synes det er flott at regjeringen har gitt penger til en garantiordning, men har problemer med å skjønne at dette, sammen med en strategi for fornybar energi som statssekretæren forteller blir lansert om kort tid, er å være «godt i gang med å oppfylle løftet». Han understreker at regjeringen bør se på helheten og ikke bare tenke på bistandsbudsjettet.

– Vår forståelse av enigheten­ fra Granavolden var at man ­åpnet for en satsing i en størrelses­orden og betydning tilsvarende regnskogsatsingen. Vi forventer at ­utviklingsminister Ulstein og miljøminister Rotevatn tar skikkelig tak i dette i budsjettet for 2021, det siste statsbudsjettet før stortingsvalget.

 

LES MER OM KLIMA:

Slik mener ekspertene Norge kan kutte klimautslippene de neste ti årene

Knut Arild Hareide har ansvar for en av de store utslippssynderne. Men samferdselsministeren vil ikke forplikte seg til konkrete klimatiltak ennå.

Dette blir viktige klima- og miljøsaker i 2020