– Dette er et genialt tidspunkt for både Sveinung Rotevatn og meg å komme inn i regjeringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide, om at Kimakur 2030 ble lansert fredag.

I den rapporten er en lang rekke tiltak foreslått for å kutte Norges utslipp med 50 prosent innen såkalt ikke-kvotepliktig sektor (se faktaboks).

Veitransport er sektoren som skal ta de største kuttene for at Norge skal nå sine klimamål innen 2030. Ikke-veigående maskiner og annen transport er nummer tre. Samferdselsdepartementet sitter derfor med store deler av ansvaret for å kutte utslippene.

Hareide vil ikke binde seg

Stig Schjølset, fagrådgiver i Zero, mener at et av de viktigste grepene Hareide kan gjøre er å være tydeligere på at mål om elektrifisering av veitransport fra Nasjonal transportplan (NTP) skal gjennomføres. Det er også disse målene som er lagt til grunn for veitransporttiltakene i Klimakur 2030.

Blant annet skal alle nye personbiler, nye lette varebiler og bybusser skal være elektriske innen 2025.

– Den forrige administrasjonen i Samferdselsdepartementet stilte seg ikke helhjertet bak målene, sier Schjølset, som mener at politisk forpliktelse er avgjørende for at målene skal nås innen 2030.

Schjølset mener også at departementet bør endre regelverket som forhindrer nullutslippssoner i store, norske byer.

– Oslo ønsket å innføre nullutslippssoner. Det er ikke mulig i dagens regelverk. Departementet kan endre forskriften slik at byer har lov til å lage nullutslippssoner. Hvis Oslo gjør det vil det selvfølgelig gi en stor «boost» til markedet for elektriske varebiler.

 

Konkluderer ikke

Hareide er langt på vei enig i det Schølset sier, men vil ikke forplikte seg til konkrete mål eller tiltak.

Jeg synes det er en god hypotese, men jeg skal ikke konkludere i dag. Jeg skal ha respekt for det politiske arbeidet som nå skal gjøres. Samtidig er denne typen hypoteser langt framme i min tenkning, sier Hareide.

Knut Arild Hareide erkjenner at det hviler et stort ansvar på ham. Men han tror at hans departement kan bidra til å legge til rette for at Norge klarer å kutte:

– Vi har vist løsninger for resten av verden på elbilmarkedet, vi må gjøre det på andre områder. Vi må få til det til med bedre løsninger innefor transport, kollektiv og jernbane. Transporten skal være minst like god samtidig som utslippene går ned, sier Hareide

 

Vil ha avgift på rødt kjøtt

Lanbrukssektoren er et annet område der de store kuttene må gjøres. I Klimakur 2030 legges det opp til at holdningsendringer i befolkningen skal dra mye av lasset for å kutte CO2 utslippene fra rødt kjøtt med 2,9 millioner tonn.

Arild Hermstad, nasjonal talsperson i MDG, mener at holdningsendringer i befolkningen må kombineres med en aktiv politikk.

– Vi kan gjøre noe med avgiftsinnretningen. I dag er det ikke så lønnsomt å velge den mest miljøvennlige maten, og da må man se på avgiftene, sier Hermstad.

En avgift på rødt kjøtt kan ha noe effekt på konsumet, skriver utvalget, men de mener at effekten begrenses blant annet av risiko for at forbrukere drar til Sverige for å kjøpe kjøtt.

Hermstad mener at den offentlige informasjonen må vris mot et grønnere kosthold.

– Det er mange ordninger som favoriseres kjøttforbruk. Vi må snu noen av de virkemidlene. Istedenfor å få folk til å spise mer kjøtt, må vi få dem til å spise mindre, sier Hermstad.

Les mer om Klimakur 2030:

• Slik mener ekspertene Norge kan kutte klimautslippene de neste ti årene

• Forbered deg på klimakur: Kjøtt kan bli dyrere