Klima

Vårt Land: En helt nødvendig kur

Vi må også akseptere at klimakutt vil koste noe for hver og en av oss.

Fredag morgen la Miljødirektoratet frem 1.000 sider med forslag om hvordan Norge kan kutte klimautslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 50 prosent 2030. Det vil være mulig å kutte klimautslippene med 40 millioner tonn CO2 det neste tiåret, anslår utvalget.

Hva monner mest og koster minst?

Klimakur 2030 har beregnet 60 ulike tiltak med tanke på hvor kostbare de er og hvor god klimaeffekt de vil ha. Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Målet med arbeidet er å få vite hvilke kutt som monner mest og koster minst.

 

Her må de kutte mest

Veisektoren må kutte mest. Skipsfarten har langt igjen før CO2-kuttene monner. Det er også mye å gå på i å redusere matsvinn og spise mindre rødt kjøtt. Også jordbruket må tilpasse produksjonen i klimavennlig retning.

Det gikk ikke så bra med Klimakur 2020

Klimakur 2030 vil være et godt redskap for videre politikkutforming. En tilsvarende pakke ble lagt frem for ti år siden. Den gangen var man lite villige til å gjennomføre upopulære politikkendringer, og karbonfangst og lagring ble sett på som det viktigste verktøyet. Det viste seg å være vanskeligere å få realisert enn man trodde, og utslippene gikk som kjent i feil retning.

I NRK fredag morgen uttalte partitoppene i den borgerlige trepartiregjeringen at de skal nå målene om klimakutt innen 2030, men at kuttene ikke skal gå ut over Norges økonomiske vekst.

Vanskelig balansegang

Dette er en svært vanskelig balansegang. Mye av den økonomiske veksten de siste tiårene har resultert i økte klimautslipp. Skal man få til såkalt grønn vekst, må investeringene i ny teknologi opp på et helt annet nivå enn i dag og økonomien må gå fra å være lineær til å bli sirkulær, altså at vi fjerner oss fra en bruk-og-kast-økonomi og reduserer råvarebruk, utslipp, og energiforbruk i hele produksjonskjeden.

Vi må også akseptere at klimakutt vil koste noe for hver og en av oss. Under bompengestriden i fjor sommer ble det tydelig hvor lite villige mange er til å endre sine vaner eller betale mer for fossil brensel. De neste årene vil det bli flere slike kamper, ikke bare her i landet. De kampene må politikerne våge å stå i. Viker de unna også denne gangen, kan følgene bli katastrofale.

• LES OGSÅ om Knut Arild Hareide som får en del av Klimakur-oppgavene i fanget i sin nye rolle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima