«De har vært i leirene så lenge nå at de ikke lenger har noe håp. De som så vidt holdt seg flytende tidligere, har blitt alvorlig syke. Betingelsene de lever under gjør dem sykere.»

Det er slik psykolog Katrin Glatz Brubakk beskriver flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos til NTB for noen uker siden. Hun jobbet da på Leger uten grensers klinikk i leiren, som er overfylt til langt over 
kapasitet. Det er verdt å huske på når vi snakker om flyktningkrisen på Europas sørgrense: Det handler om mennesker som sitter fast i livet, som ikke kommer seg videre, som blir syke og 
lever under ulidelige forhold, på 
Europas vakt.

Norge utilgivelig passiv

For å bøte på den uholdbare humanitære situasjonen flyktningkrisen fører til i sør, inngikk Tyskland, Frankrike, Italia og Malta for litt over to uker siden en avtale om å få til en midlertidig mekanisme for å sikre at personer som krysser havet for å søke asyl i Europa kommer i land og fordeles utover Europa, så ikke presset på noe land blir for stort.

Etter å ha deltatt på EUs justis- og innenriksministermøte i Luxembourg, hvor avtalen ble diskutert, sa Justisminister Jøran Kallmyr nei til at Norge skal bidra til fordelingen. Ministeren mener vi må se på andre løsninger, blant annet å ta ut flyktninger fra et transittsenter i Rwanda.

Norske myndigheter forholder seg utilgivelig passive til den humanitære krisen som nå utspiller seg. De tar ingen lederrolle i internasjonal kamp for menneskerettigheter til mennesker i total krise.

Millioner på flukt

Under Stortingets åpning forrige uke skrøt regjeringen av at det kommer få asylsøkere til Norge. Ifølge FN var det ved dette årets begynnelse 70,8 millioner mennesker på flukt i verden. Flere enn de noen gang har registeret. Av disse flyktet 29,4 millioner over en landegrense. 41,3 millioner er på flukt i sitt eget land. Og dette er bare dem som flykter fra menneskeskapte kriser. Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer kommer i tillegg. Det er beregnet at 17,2 millioner ble fordrevet av naturkatastrofer i 2018.

Det er landene i nærområdene som tar imot flest flyktninger og som tar den største belastningen. De kneler under byrden og trenger hjelp. Konfliktene lokalt om dette kan bli uhåndterlige. De stengte grensene i Europa og innstramminger i Norge gjør at det er historisk få asylsøkere som kommer til Norge. Mens land som Hellas, Kypros og Malta tar imot flest førstegangs asylsøkere.

LES MER: Færre dør i Middelhavet, men tallene skjuler noe betydelig farligere

Norge kan ta i mot fler

I 
Moria i Hellas bor det over 12.000 asylsøkere og leiren ble stengt for å ta imot flere for et par uker 
siden. Den rommer nå fire ganger det antall mennesker som den er tiltenkt. Forholdene blir beskrevet som forferdelige av alle som har vært der, og det å leve i forferdelige forhold har konsekvenser. Alvorlig psykisk syke barn og voksne som har flyktet fra krig og traumer blir enda sykere av å være i leiren. Tall fra UNHCR viser at det fram til 7. oktober i år har kommet 45.597 mennesker til Hellas. I tillegg til alle de huser fra før. Det er en helt fortvilende situasjon. I vårt nabolag.

Norge kan ta imot en større andel enn det lille antallet vi tar imot i dag, slik SV har foreslått. Vi må avlaste land som Hellas, som er på bristepunktet.

Kommunene har bygget opp både kompetanse og kapasitet til å gjennomføre integrering og bosetting. Og mange kommuner ønsker å ta imot flere flyktninger fordi det har positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Håndterbart

I juni i år hadde det kommet 982 asylsøkere til Norge. Regjeringen budsjetterer med at det kommer rundt 3.000 asylsøkere neste år. Norge har mulighet til å ta imot flere. Sett opp mot andre land det er naturlig å sammenligne seg med, tar Norge imot veldig få. Hvis 
Europa er et rom med 800 mennesker i seg, så er flyktningkrisen at det kommer kanskje et nytt menneske inn. Det er klart at hvis vi fordeler det rettferdig på landene i Europa, så er det noe vi fint vil greie å håndtere. Men hvis alle flyktningene sitter fast i umenneskelige forhold langs grensene, så er det et helt kontinent som ikke bidrar nok.

KrF og V

Jeg forventer at KrF og Venstre nå bruker sin posisjon i regjeringen til å jobbe for at Norge tar et mer solidarisk ansvar.

Det første regjeringen må gjøre er å gå foran som et solidarisk eksempel og si klart og tydelig ifra at vi kan bistå med å avlaste Hellas og de andre landene som tar imot flest førstegangs asyl-søkere, for å forbedre flyktningenes livssituasjon. Og Norge bør umiddelbart stanse retur av asylsøkere til Hellas gjennom 
Dublinavtalen. Punkt to er å 
aktivt foreslå alternative løsninger for de andre landene i Europa på hvordan få til en bedre fordelingsmekanisme av flyktninger som kommer over Middelhavet.

Og i stedet for å bare peke på alle utfordringer med de forslagene som foreligger må justis-
ministeren aktivt ta initiativ overfor de andre europeiske landene til å finne felles løsninger som 
bidrar til å forbedre situasjonen for disse menneskene. Det må skje nå. Norge må bidra.

Karin Andersen

Stortingsrepresentant og flyktningpolitisk talsperson, SV

LES MER: Jaktar asyljuksarar i sosiale medium

LES MER: 13 kvinner funnet døde etter forlis i Middelhavet. Flere gravide og barn er savnet

LES MER: Flyktningene vil ut av Norge, men må betale omstridt skatt for å få lov