– Det er nok en veldig negativ stemning til dette forslaget, og Norge er ett av landene som har sagt nei til det, sier Jøran Kallmyr (Frp) til NTB på vei ut fra EUs justis- og innenriksministermøte i Luxembourg tirsdag.

Ministrene diskuterte avtalen som Tyskland, Frankrike, Italia og Malta inngikk for to uker siden. Målet deres er en midlertidig mekanisme for å sikre ilandsetting og fordeling av personer som krysser havet for å søke asyl i Europa.

– Moralsk ansvar

Norges Røde Kors er skuffet over regjeringens beslutning og mener Norge bør ta en aktiv rolle for å løse denne humanitære utfordringen

– Vi mener Norge må være med på å ta et solidarisk ansvar for disse menneskene og håper nå de andre europeiske landene i samarbeid klarer å finne raske og gode løsninger for dem, skriver organisasjonens direktør for kommunikasjon og samfunn, Øistein Mjærum, i en epost til NTB.

– Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre, for å finne felles europeiske løsninger for disse menneskene, legger han til.

LES OGSÅ: Oslos rødgrønne byråd kutter i støtten til migranthelsesenter

Sverige sier nei

Rundt ti EU-land er klare til å bli med på ordningen, inkludert de fire initiativtakerne, sa Frankrikes europaminister Amelie de Montchalin etter møtet. Ifølge AFP var det bare tre andre land som ga sin støtte: Luxembourg, Irland og Portugal.

Sverige sier i likhet med Norge nei. Migrasjonsminister Morgan Johansson begrunner det med at landet er blant dem som har tatt imot flest flyktninger de siste årene og kanskje ikke skal stå lengst fram i køen denne gangen.

Norge derimot var på jumboplass i Norden når det gjaldt antall asylsøkere i 2018, bak både Sverige, Danmark og Finland.

Vil ha endringer

Før Norge kan slutte seg til den foreslåtte ordningen, må det en rekke endringer på plass, ifølge Kallmyr.

– Jeg har kommet med konkrete forslag til hva Norge kan være med på, for eksempel at man har asylmottak i Italia eller Malta og at søknadene blir vurdert der, sier Kallmyr.

– Da kan Norge ta imot en andel av dem som har et reelt beskyttelsesbehov, mens de som ikke har det, blir returnert, fortsetter Kallmyr. Han legger til at Norge kan bidra til returene.

LES OGSÅ: Først når vi ser barna i IS-leirene som en del av Guds skaperverk er vi verdig Guds velsignelse, mener Redd Barnas nye utenlandssjef

Kallmyr vil unngå at personer uten behov for beskyttelse slipper inn i Europa og får bli i lang tid før de returneres.

– Hvis de melder tilbake at det bare er å komme seg til Libya og om bord i en privat båt, og så får man bli, vil det gi et fullstendig feil signal. Da er vi tilbake til noe som begynner å ligne på den massive migrasjonsbølgen vi fikk i 2015, mener Frp-statsråden.

Også danskene viser til en slik signaleffekt når de sier nei til å bli med.

Trygge havner i Afrika

Et annet tiltak regjeringen vil ha på plass, er at de som reddes i afrikanske farvann, skal settes i land i nærmeste trygge afrikanske havn.

– Når man har plukket opp noen utenfor kysten av Libya, så er nærmeste trygge havn i Tunisia eller Egypt, sier han.

Egypt og Tunisia har tidligere takket nei til å samarbeide med EU om menneskene som plukkes opp i internasjonalt farvann i Middelhavet.

En annen løsning Kallmyr skisserer, er å støtte et FN-program der folk blir sendt til Rwanda og får vurdert saken sin der.

– Men da må Norge også ta imot noen av dem som kommer til Rwanda som kvoteflyktninger. Vi har en kvote på 3.000 til neste år, og da må vi bruke en del av den. Og så håper jeg andre europeiske land gjør det samme.

LES OGSÅ:

· Evangelikale kristne er mer mot innvandring enn ikke-religiøse i USA

· Lures, mishandles og ranes før tvangsretur

· Bråk mellom Listhaug og Hareide ga 200.000 i kassa