Slaveri eller frihet i Kristus?
BIBELOVERSETTELSE: Når Grundtvig avviser slave-metaforen, er det fordi nøkkelbegrepet for det kristne liv er frihet. Dette er det springende punktet. Det handler ikke om oversettelse av et enkelt ord, men om en grunnleggende forståelse av hva det vil si å være en kristen.
OVERSETTELSE: Det er riktig at danske skip fraktet slaver til Amerika på Grundtvigs tid. Det gjør de ikke i dag. Men skal dét virkelig være et argument for at vi kan bruke «slave» om det å være kristen i dag? Det er vel snarere tvert om, skriver Svein Aage Christoffersen.
Wilhelm Marstrand
Øyvind Haraldseid og Jorunn Økland forsvarer i VL 16. februar bruken av ordet «slave» som nytestamentlig betegnelse på det nye liv i Kristus. Grundtvigs – og for så vidt også min – kritikk av slave-metaforen blir avvist med at Grundtvig ikke var bibeloversetter. Språkbruken er interessant. Haraldseid og Økland kaller seg bibeloversettere. Vi som er uenige med dem blir kalt for «meningsytrere». Jeg skjønner det er fristende å ty til maktspråk, når man ikke får være i fred i sine egne sirkler. Men Bibelen er nå en gang kirkens eiendom, ikke Bibelselskapets.
Slave på norsk
Var Grundtvig ikke bibeloversetter? Det kan vel også diskuteres. Grundtvig var i alle fall en unik oversetter av Bibelens budskap til sin tids mennesker, og det er vel dét denne diskusjonen dreier seg om. Spørsmålet er ikke bare hva duolos betyr på gresk, men også hva «slave» betyr på norsk.
