Med denne inskripsjonen på sin T-skjorte hyllet den spanske målscoreren Andres Iniesta sin Barcelona-kollega Dani Jarque, som omkom av hjertesvikt under en treningsleir for et knapt år tilbake. Iniesta vrengte gledesstrålende av seg topptrøya etter sin avgjørende scoring for Spania mot Nederland i VM-finalen, og til ære for sin avdøde venn blottla han den spanske teksten på brystet sitt foran øynene på milliarder av TV-seere: Siempre con nosotros! - "Alltid med oss".
"Alltid med oss!" er selvsagt billedlig ment: Det er kun minnet om den unge fotballspilleren som lever videre blant hans venner og kolleger. Men faktum er at Dani Jarque er ugjenkallelig død, for aldri mer å vende tilbake. Det er hardt å innse at en kjær person er borte for alltid. Alt man sitter tilbake med er minner fra en svunnen fortid. Forståelig nok klamrer man seg fast til lojaliteten og samholdet i laget, som om den døde fremdeles er en del av dem.
For 2000 år siden var det en annen finalespiller som triumferte langt ut i siste ekstraomgang. De fleste trodde både han og laget hans hadde tapt. Men da det så som mørkest ut, viste denne terminatoren seg fra en så langt ukjent side: Han hadde seiret. Ikke bare for seg selv, men på vegne av både sitt eget lag så vel som sine motstandere! Og det fineste av alt: Han lever i beste velgående! Alive and well, som amerikanerne sier.
