Antallet konflikter i kjølvannet av dødsfall har eskalert siden arveloven ble innført i 1972, ifølge Kapital. Det finnes ikke eksakte tall, men mer kompliserte familiestrukturer i kombinasjon med lite forberedelse er naturlige forklaringer. Det er ikke lenger bare mor, far og barn, men dine, mine og våre barn. I tillegg har vi blitt betraktelig rikere. Med mer å fordele er det også mer å krangle om.

Splitter familien

En konflikt i forbindelse med et dødsfall er en trist vending for enhver familie. En mor eller far som levde et langt og rikt liv med mange gleder og gode minner kan etterlate seg en familie i splittelse og konflikt, uten å være klar over det selv.

Det kan være mange grunner til dette, men en sannsynlig grunn er at døden og det praktiske som må ordnes rundt denne ikke ble snakket om. Det ble ikke gjort forberedelser i forbindelse med begravelse og fordeling av arv. Det ble uenighet om hva som var den dødes ønsker og intensjoner.

Min oppfordring er: Snakk sammen. Om livet, døden, begravelsen – og arven. Og bli enige om at «dette skal vi gjøre på en ryddig måte».

LES MER: – Vi vegrar oss for å ta del i smerta til døyande. Vi er meir opptekne av å realisere oss sjølve

Mange valg

Å snakke åpent med dine nærmeste om hvilke ønsker du har for egen død er en god start for å hjelpe de pårørende med å håndtere tiden etter du har gått bort. Vår erfaring er at barna ofte er usikre på hvilke ønsker mor eller far hadde for begravelsen. Da kan små uenigheter fort blusse opp til det som i verste fall kan bli starten på langvarig konflikt.

Hva slags sanger bør velges? Hvilke blomster skal vi kjøpe? Kremasjon eller kistebegravelse? Det er mange valg som skal tas. Mange av dem kan oppleves som store og krevende for de etterlatte.

De fleste ønsker å oppfylle den avdødes ønsker. Hvis disse ønskene blir uttrykt, kan det hjelpe de etterlatte med gjennomføringen av begravelsen. «Nå fikk han det slik han selv ønsket det», er fint å ta med seg i sorgen.

Arvekonflikter

Fordeling av arv er ofte en kime til konflikt. Dersom det ikke er skrevet et testamente, må barna selv finne ut av hvordan de skal gjøre det med arv og skifte. Da oppstår det ofte uenigheter og konflikter som i enkelte familier varer livet ut.

Samtaler i forkant av et dødsfall er konfliktdempende. Hvis de etterlatte opplever at de har vært en del av fordelingsprosessen, og at den dødes ønsker har blitt fulgt, så vil arveoppgjøret være lettere å akseptere.

Ta samtalen

Å snakke om egen død kan være krevende. Å ta samtalen med sine fremtidige etterlatte er modig, og kan lette noe tungt – både for en selv og for sine etterlatte. Tør du ta samtalen, er det større sjanse for at egen død kan bli en forsonende hendelse, heller enn noe som river opp. I beste fall kan samtalene knytte familien og de pårørende tettere sammen. Uansett har man lite å tape på å tørre å snakke om døden.

 

Henrik Tveter

Daglig leder i Verd Begravelse

 

LES MER: Kirken mener miljøvennlige begravelser går på bekostning av de dødes verdighet

LES MER: Flere leger for dødshjelp

LES MER: Advarer mot helgebegravelser: – Kan fort bli en snøball som begynner å rulle