Ikke unnskyldning, men åpenhet
NS-BARNA: At de politiske partiene ikke vil gi unnskyldning til etterkommere av NS-medlemmer, trenger ikke å bety at vi er nødt til å skjule bakgrunnen vår.
NASJONAL SAMLING: Kari Berle Nilsen og familien flyttet fra Bergen til Vestfold, et sted folk ikke kjente hennes fars NS-bakgrunn. Bildet viser et møte i Bergen i 1936.
NTB
Er det på tide å gi barna til medlemmene av partiet Nasjonal Samling (NS) under 2. verdenskrig en statlig unnskyldning? Biskop emeritus Finn Wagle tar til orde for det når han i Vårt Land 28. mai i år sier at han hører «det tause ropet» fra NS-barn som forgjeves har ventet på en unnskyldning for sitt vanskelige liv i etterkrigstiden.
Wagle mener at en slik unnskyldning vil bety at storsamfunnet tar stilling til NS-barnas historie og vedkjenner seg den. Forsker Lars-Erik Vaale hevder i VL 13. juni at en beklagelse er viktig mentalhygienisk for NS-barn og kan bidra til at flere av dem vil åpne seg med sine fortellinger – både i familien og offentlig. Staten har til nå ikke villet gi NS-barn en unnskyldning, og det ønsker heller ikke et flertall av våre politiske partier.
Men betyr det at NS-barna fortsatt må være henvist til å skjule foreldres, besteforeldres eller oldeforeldres NS-medlemskap? Nei, nå må det legges til rette for åpenhet om det de gjorde under krigen, både i hjemmene og i den offentlige diskusjon.
Bestill abonnement her
KJØP
