Flere leger for dødshjelp

– Legene er en del av en generell liberal trend i vårt samfunn, der man overlater stadig flere avgjørelser til enkeltmennesket. Legene er ikke upåvirket av dette.

Det er Morten Magelssen, forsker på Senter for medisinsk etikk ved UiO, sin tolkning av tall i spørreundersøkelsen Legepanelet fra 2016 der 1.605 svarte på en rekke spørsmål, deriblant om medisinsk etikk.

Svarene avslører at 25,7 prosent av legene er litt eller helt enig i at «Det finnes tilfeller der det kan være riktig/moralsk forsvarlig av legen å utføre aktiv dødshjelp, selv om det er ulovlig».

LES OGSÅ: AUF avviste dødshjelp og surrogati

Utvikling i 25 år

Undersøkelsen er blitt analysert og sammenlignet med en lignende undersøkelse i 1993 i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Da svarte 17 prosent av legene at de støttet å tillate aktiv dødshjelp. Den gangen var formuleringen annerledes, men likevel mener Morten Magelssen man kan bruke det til å spore en økning i aksepten for aktiv dødshjelp blant norske leger.

– Vi jobber ut i fra svært ulike spørsmålsformuleringer, men vi har rimelig grunn til å tro at det er en økning i andelen som ønsker legalisering av aktiv dødshjelp, sier Magelssen.

I 2015 viste en spørreundersøkelse fra TNS Gallup at flertallet i befolkningen ville åpne for aktiv dødshjelp.

LES OGSÅ: Erling Rimehaug: Hvorfor vil vi ha rett til å dø?

Legeassistert selvmord

2016-undersøkelsen forteller også at:

• 30,7 prosent av legene er helt eller delvis enige i at legeassistert selvmord bør være tillatt, for pasienter som har en dødelig sykdom og som ikke kan regne med å leve lenge. Legeassistert selvmord betyr at legen gir pasienten medikamenter som de selv kan bruke til å begå selvmord, mens eutanasi betyr at legen selv injiserer slike medikamenter etter forespørsel fra pasienten.

• Kun 25,1 prosent av legene er helt eller delvis enige i at man bør åpne for eutanasi.

• Kun 12,7 prosent vil åpne for aktiv dødshjelp for kroniske og uhelbredelige sykdommer der pasienten ikke er døende.

LES OGSÅ: Morten Magelsssen: Dødhjelp og kamp om ordene

– 1 av 4 vil ikke selv begå dødshjelp

At 1 av 4 norske leger mener at aktiv dødshjelp kan forsvares, betyr ikke det at de er villige til å begå aktiv dødshjelp selv, poengterer Morten Magelssen. I Legepanelet-undersøkelsen i 2014 svarte kun 8,6 prosent at de selv ville utføre legeassistert selvmord, mot 4 prosent i 1993.

– Jeg tror det er mange som her har sett for seg ekstremsituasjoner, der pasienten lider sterkt og det er vanskelig å lindre godt nok. Hvis enkeltleger i ekstreme enkeltsituasjoner gir dødshjelp i det skjulte, er det noe helt annet enn legalisering og systematisk innføring av aktiv dødshjelp, sier han.

LES OGSÅ: Milde reaksjoner mot norske leger som har utført dødshjelp

Vil se på midten

Morten Horn er overlege i nevrologi, medlem av Rådet for legeetikk, og ivrig debattant på dette feltet. Han mener fokuset bør ligge på de mange legene som ligger nærmere midten. I Legepanelet i 2016 svarer over 40 prosent at de er litt enig, verken enig eller uenig, eller litt uenig i tre av de fire påstandene.

– Dette er leger som ikke har tatt noe sterkt standpunkt, og er påvirkelige for argumenter og diskusjon, sier Horn.

Pragmatikk veier tyngst

Han tror pragmatikken veier tyngre enn de moralske argumentene for de fleste leger. Selv mener han det ikke er mulig å legalisere praksisen uten å bryte legeetiske barrierer.

– Når jeg altså er markant motstander av å innføre aktiv dødshjelp, så er det fordi jeg mener det ikke er mulig å legalisere dette på en forsvarlig måte, sier Horn.

LES OGSÅ: – Ei ekstrem handling som må vera forbode

Tror det er eneste utvei

Han frykter ikke for motivene til legene som ønsker å legalisere aktiv dødshjelp, og tror de først og fremst handler ut i fra et pragmatisk perspektiv.

– Mange leger ser at det finnes situasjoner der det er eneste utvei. Min erfaring er at slike situasjoner ofte har andre løsninger, sier Horn.

Også Magelssen mener legene som har svart ja, handler ut i fra hva de mener er det beste for pasienten.

– De framhever nok prinsippet om at man alltid skal handle til det beste for pasienten. Og hvis man mener at pasienten er i en ekstrem situasjon der å få dø faktisk er det beste, så kan man la det veie tyngst, sier han.

LES OGSÅ: Derfor drepte han kona

Kan utsette pasienter for press

Magelssen synes også det er interessant at leger har en oppfatning av at deres personlige skjønn noen ganger kan overstyre loven.

– Jeg tror det hører til deres profesjonelle selvforståelse og oppfatning av legerollen, sier han.

Horn tror imidlertid mange leger har vanskelig for å si at noe er absolutt galt eller rett.

– Det jeg håper vi deler, er bekymringen for at vi kan ende med å innføre en ordning som for eksempel utsetter pasienter for press for å avslutte livet, sier han.