Loveleen Rihel Brenna

Leder for #UngIDag-utvalget

I dag er barn og unge på skjerm mange timer hver dag. Der mottar jenter reklame for sminke og klær, mens gutter får reklame for spill og sportsutstyr. Influensere og bloggere bombarderer ungdom med trenings- og mattips for spretne rumper og sixpac. De unge er stressa og pressa, gutter så vel som jenter. I #UngIDag-utvalgets utredning «Jenterom, gutterom og mulighetsrom» får regjeringen råd om hvilke likestillingsutfordringer som gjenstår og hvilke tiltak som kan iverksettes.

LES OGSÅ: Mensen hindrer jenter i Burundi i å gå på skolen

Likestilling for begge kjønn

#UngIDag-utvalget har arbeidet i vel ett år med å avdekke likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer i livet: Familien, barnehage, skole (inkludert SFO), utdanning, forbrukerområdet, på skjermmedier og i fritida.

Å arbeide for likestilling betyr ikke at alle skal behandles likt. Heller ikke at «kjønnene skal bli like». Likestilling er heller ikke et nullsumspill mellom kjønnene. Å stille de samme kravene til mennesker som har ulike forutsetninger, kan føre til diskriminering.

Tradisjonelt har likestilling handlet om like rettigheter for kvinner og menn, der styrking av kvinners rettigheter har vært sentralt. I dag er det vedtatt politikk at likestillingsarbeidet også handler om menn og gutter. For oss har det vært like viktig å se på guttenes situasjon som jentenes. Det er ikke opplagt at Norge vil være ledende på likestillingsområdet for all framtid. Vil vi det, er det fortsatt arbeid som gjenstår. Særlig er dette tydelig innen utdannings- og arbeidsmarkedet.

Er det så farlig

Hva gjør at jenter og gutter velger så tradisjonelt? Hvilke tradisjonelle kjønnsroller og stereotype kulturer og strukturer er det vi viderefører i samfunnet?

Vi har funnet kjønnsstereotypier og kjønnsforskjeller på alle arenaer. Hver og én av dem er kanskje ikke så alvorlig, vil noen si. For hva betyr det vel at tante kommer med rosa babyklær til lille Amalie, eller at Petter på tre år får brannbil av julenissen? Betyr det all verden om pedagogene i barnehagen har flere en-til-en samtaler med jentene, mens guttene får sette dagsorden og bestemme uteleken? Og hva gjør det om tenåringen ser porno, eller at «hore» og «homo» er de mest brukte skjellsordene i skolegården?

Ikke så mye, sier du kanskje? Vel, sier vi i utvalget – og for å si det litt billedlig: Mange bekker små, gjør en stor å.

LES OGSÅ: Barnehageforsker: «Ettåringer i barne­hagen er et sosialt ­eksperiment»

Signaler vi gir barna våre

Mulighetsrommet for barn og unge i dag er ikke det samme for jenter som for gutter. Kjønn har fortsatt betydning for hva barn og unge lærer, hva de fyller tiden sin med og hvordan de blir møtt av andre. Kjønn er også en faktor som bestemmer hvilke muligheter ungdom har og hvilke valg de tar. Det er det samlede omfanget og det store trykket av stereotype kjønnsroller som utgjør den mest betydelige likestillingsutfordringen for barn og unge i Norge i dag.

La meg ta deg med inn i en gjennomsnittlig barnehage. Undersøkelser har vist at gutter og jenter blir møtt forskjellig. Fra de er små får jenter høre at de er søte og pene, mens gutter får høre at de er tøffe og sterke. Ved matbordet blir guttene hørt og snakket til oftere enn jentene. Når barna skal ut for å leke, får guttene oftere hjelp til å kle på seg, selv når de ikke ber om det. Forskere har også observert at jenter for ros for at de er med å rydde bordet og passer de yngste barna. Gutter blir tiltalt med navnet sitt oftere enn jenter. I løpet av en vanlig dag får små barn en mengde signaler om hva som er forventet av dem som gutt eller som jente.

Kjønns-utradisjonelle utdanninger

Å være ung er en prøvelse i seg selv, og så inntreffer puberteten. Normene for maskulinitet er trange. En viktig del av de maskuline idealene er forventningen om å være heterofil, og å ha en sterk og muskuløs kropp. Økningen i psykiske plager, som er mest alvorlig for jenter, kobles til kropps- og utseendepress og stress og press i skole og utdanningssammenheng. Frykten for å mislykkes helt, er sterk hos jenter. Midt oppi alt dette skal de unge både lykkes på skolen og sosialt, gjøre valg av utdanning og jobb. Og vi ønsker de skal gjøre utradisjonelle utdanningsvalg.

Men jenter og gutter betaler en høy pris når de velger kjønns-utradisjonelle utdanninger. Mange trives, men noen forteller også om virkelig tøffe opplevelser; om mobbing, trakassering og utfrysning. Og om lærere som ikke ser hvor utsatte de er som minoritet i en klasse, og hvordan kulturen i klassen er definert av flertallet.

LES OGSÅ: Ønskjer å ta statsstøtta frå trussamfunn som ikkje praktiserer likestilling

Alle må ta ansvar

Vi har formulert tre innsatsområder med tydelige mål.

• Økt valgfrihet og større mulighetsrom for alle barn og unge.

• Større frihet fra stress, press og annen risiko for alle barn og unge.

• Økt trygghet og kompetanse om kjønn, kropp og seksualitet blant barn og unge.

Likestilling er ingen privatsak. Det er derfor viktig at sentrale institusjoner som barnehage og skole ivaretar pålegg om å bryte kjønnsstereotypier og undervise i likestilling slik lovverk og rammeplaner pålegger dem. Dette kan gjøres ved at skolen følger opp målsettingene og med en normkritisk pedagogikk. En praksis hvor lærere utfordrer vante forestillinger om kjønn, identifiserer og bidrar til refleksjon rundt privilegier og kjønnsstereotype forventninger til individer og grupper. Det må foregå daglig i både barnehage og skole.

«Når likestillingsarbeid blir alles jobb, blir det dessverre ingens ansvar», slo professor Hege Skjeie fast i sin utredning fra 2012. Det betyr at Kunnskapsministeren må sørge for et større kompetanseløft innen barnehager og grunnopplæringen. Det betyr også at statsministeren må gi Kulturdepartementet et tydelig pådrivermandat på vegne av oss alle. For vi trenger noen som pusher, inspirerer og går foran, og vi trenger at vi tar på oss likestillingsbrillene i alle sektorer. Lykke til.

LES OGSÅ: Frp krever at muslimske SFO-er kartlegges – Ap mener de sov i timen

LES OGSÅ: Barn født i én del av året bruker langt mer kontantstøtte