Siden det humanistiske livssyn er blitt et tema på Verdidebatt, vil jeg gjerne i forkant av den forstående Humanistiske Verdenskongress i Oslo i august, redegjøre for Human-Etisk Forbunds bruk av livssynsbetegnelsen humanisme. Ledende internasjonale ordbøker og oppslagsverk omtaler livssynshumanisme som en av flere betydninger av ordet humanisme, som oftest to, tre hovedbetydninger. Human-Etisk Forbund gjør selvsagt ikke krav på "eneretten" til betegnelsen. Men opplistingen av humanisme som sekulært livssyn står særlig sterkt i denne sammenheng, idet flere av de aller minste - men formodentlig mest utbredte - ordbok-utgavene bare har tatt med livsynsvarianten under stikkordet humanisme. Little Oxford Dictionary sier kort og godt under oppslagsordet humanism: "Non-religious philosophy based on liberal human values."
Det har vært en lang vei frem til en slik forståelse av humanismen siden selve ordet ble laget av den tyske pedagogen Friedrich Niethammer i 1808. Så vidt jeg vet er det bare blitt skrevet en omfattende fremstilling av denne språk-utviklingen, nemlig Nicolas Walters bok: Humanism – What`s in the word, utgitt av den britiske organisasjonen Rationalist Press Association i 1997. Etter å ha redegjort for ulike bruksområder for ordet humanisme gjennom nesten 200 år, konkluderer han slik:"In the end Humanism became the generic term for the whole Freethought movement."
Det er vanskelig å forstå den mangel på respekt som ligger i harselas med det navn snart 80.000 medlemmer av Human-Etisk Forbund har valgt å bære, i samsvar med en verdensbevegelse med anerkjent representasjon i de fleste av FNs organer – innen områdene kultur, menneskerettigheter og livssyn.
