Hytta – en del av folkesjelen også i fremtiden
En stans i utbygging vil gjøre at norske hytter stiger i pris, og hytter vil igjen bli forbeholdt enten dem som arver, eller dem som er rike. Over tid vil dette gjøre oss fattigere som samfunn.

Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant (H)
Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem (H)
Hytta er uvurderlig for oss nordmenn - for deg og meg. For toåringen som tar sine første prøvende skritt på ski. For seksåringen som for første gang svømmer på egen hånd. For åttifemåringen, som for kanskje siste gang støttes frem til hytta han selv bygget, der han har sett tre generasjoners påskeminner skapes.
Om hytta ligger ved fjorden, på fjellet, i skogen eller i variert landbruksterreng, så er hytta en del av den norske kulturen. For mange er hyttetid synonymt med kvalitetstid sammen med dem man er aller mest glad i, med skog og mark eller tang og tare og med kulturen i en annen del av landet. Hytta er som den gamle vennen du ikke snakker med hver uke, men som du alltid kan ringe – som alltid er der og som du alltid kan dra til når du trenger luftforandring.
Viktig verdiskaping
I en kronikk av Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Innlandet hevdes det at hyttebygging ikke gir vekst. Det er ikke riktig. Det er ganske åpenbart at norske kommuner ikke sier ja til hyttebygging fordi de taper penger på det. Hytter genererer verdiskaping og arbeidsplasser i det lokale næringslivet. For kjøpmannen, for snekkeren, blikkenslageren og rørleggeren. Vi bor begge i hver vår hyttekommune, den ene ved sjøen, den andre på fjellet. Vi vet hvor viktige hyttefolket i Vestfold og i Innlandet er for våre lokale håndverkere, entreprenører og butikker og andre tjenesteleverandører.
FNF tar til orde for sterkere styring av hyttebygging. MDG har foreslått å stanse all utbygging. Man vil ha statlig styring som fratar kommunene den jobben de gjør i dag med å avveie ulike samfunnsinteresser - naturvern, næringsutvikling og verdiskaping, motvekt til negativ folketallsutvikling og fremmedgjøring mellom by og bygd. Vi skal ta vare på naturen vår, også i og rundt hytteutbygging, men bærekraftig bruk av naturen betyr ikke å stoppe all bruk av naturen. Lokal forvaltning med forankring og aksept av vern gjennom bruk mener vi er den beste tilnærmingen til god naturforvaltning.
LES OGSÅ: Lene Westgaard-Halle: – Norge har vært for liberale med hyttefelter
Inkluderende hyttemarked
Å brutalt bygge ned naturen hører fortiden til. Dagens hytteutbygginger tar i mye større grad enn tidligere hensyn til naturen, og hyttene bygges med naturen heller enn i naturen. Det er bra. Kommunene tillater stadig færre enkeltstående hytter på snaufjellet, og stadig flere fortettet i hyttefelt nær et bygdesentrum. Andelen hytteeiere øker omtrent med befolkningsveksten i byene. En stans i utbygging vil gjøre at norske hytter stiger i pris, og hytter vil igjen bli forbeholdt enten dem som arver, eller dem som er rike. Over tid vil dette gjøre oss fattigere som samfunn.
For bygde-Norge er det viktig å sikre fortsatt verdiskaping og vekst utenfor storbyene, blant annet gjennom et åpent og inkluderende hyttemarked som ikke kun er reservert for dem med tykkest lommebok. Det klarer vi fint å gjøre samtidig som vi tar vare på naturen. I Tinn kommune hensyntar man og holder utbyggingen unna villreinen på Hardangervidda ved å bygge ut rundt alpinanlegget. På Bjorli i Lesja holder man all hyttebygging unna tregrensen og med grøntkorridorer som sikrer at hyttene glir fint inn i naturlandskapet. I Larvik tilpasses hyttene terrenget, og estetikken veier tungt. De aller fleste hyttekommuner tar andre hensyn i dag enn de gjorde for et par tiår siden. Ikke bare fordi det er økonomisk gunstig å samle hyttene, men fordi fortetting er bedre for naturen i kommunen. For mange av hyttekommunene er det jo nettopp det de selger - den fantastiske, norske naturen.
Typisk norsk
Hytter er bra for distrikts-Norge, og vi som bor i hyttekommuner er glad i gjestene våre. Mange fastboende har venner med hytte. Verdiene hyttefolket legger igjen hos oss er viktig for verdiskaping og sysselsetting, og vi deler gjerne den flotte naturen vår.
Det er typisk norsk å ta vare på naturen - og det er typisk norsk å være på hytta. Vi tror disse to norske verdiene kan forenes også i fremtiden.
LES FLERE SAKER I HYTTEDEBATTEN: