Klima

– Det er i ferd med å bli mye sterkere politisk interesse for naturens rolle

Høyre og Sp ønsker å få naturen mer inn i klimapolitikken. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener at Norge har vært for liberale med hyttefelter.

– Det har ofte bare vært naturvernere og andre miljøfolk som har vært opptatt av natur. Men jeg synes ikke det har spilt en stor nok rolle i politikken. Den har vært løftet av ytterkanter og interesseorganisasjoner. Nå er det i ferd med å bli en mye sterkere politisk interesse for naturen, sier Lene Westgaard-Halle, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for regjeringspartiet Høyre.

Hun har sans for WWFs forslag som Vårt Land omtalte i går. I sitt høringssvar til Klimakur 2030 understreker WWF at det er på tide å se klima og natur i sammenheng, og få høyere opp på agendaen naturens evne til å lagre karbon. Ifølge en studie fra 2017 kan naturlig karbonlagring stå for en tredel av klimakuttene som trengs på verdensbasis innen 2030. Men da kan ikke stadig mer natur bygges ned.

Mål for karbonlager

WWF mener at Norge må opprette et nasjonalt mål for karbonlagring og sette en avgift på å bygge ned natur som tilsvarer hva det vil koste å restaurere like mye natur et annet sted.

– Forslaget fra WWF er inne på noe riktig. Når vi skal behandle Klimakur, må vi også tenke på naturen, fordi det kan bidra til at vi når målene på klima. Det er ikke bare teknologi eller utslippskutt som er løsningen. Dette er såpass interessant at jeg tror komiteen vil diskutere det, sier Westgaard-Halle.

– En avgift på natur vil kunne gjøre utbygginger dyrere. Hvordan ser du på det?

– Dette er muligens en liten brannfakkel: Jeg mener at vi har vært for liberale med utbygging for eksempel av store hyttefelter. Det har vært store diskusjoner om vind- og vannkraft, men store hyttelandsbyer har det ikke vært protest mot på samme måte. Skal vi ta vare på naturen, må vi se tingene vi gjør i sammenheng.

Høyre-politikeren understreker at det skal være lov å bygge hytter, men at det er viktig å ta naturkostnaden med i beregningen.

– Særlig i Norge er naturen mye av det reiselivet vårt lever av. Hvis vi ikke klarer å ta vare på det, betyr det også tapte inntekter.

Ønsker bedre forvaltning

Senterpartiet deler WWFs syn for potensialet som ligger i at norske arealer tar opp karbon.

– Men vi har kanskje en litt annen inngang. Vi vil gjerne bruke skogen og arealene til beite og skogbruk, ikke verne den, sier Ole André Myhrvold, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for Sp.

Å sette et nasjonalt mål for karbonlagring vil Sp være villig til å se på.

– Hvordan ser du på en avgift på å bygge ned natur?

– Jeg har ikke tro på avgiftssporet i første omgang. Jeg er mer opptatt av at vi skal forvalte naturen på en bærekraftig måte. Å få arealbruk inn i klimadebatten er jeg helt for. Vi mener at naturen er en viktig del av klimaløsningen gjennom karbonlagring i jord og skog, sier Myhrvold.

Erstatte fossiler med biomasse

For Sp handler noe av den grønne omstillingen om å bruke grønt karbon i energiforsyningen som erstatning for fossil energi.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver i sitt høringssvar at flere av tiltakene i Klimakur som handler om å bruke skog og materiale fra skogen til å få ned utslipp, kan føre til lavere opptak av karbon, og dermed virke mot sin hensikt.

– Vil du si at det trengs en skikkelig utredning for å finne ut mer om hvordan naturlig karbonlagring?

– Ja, det er helt klart behov for mer kunnskap. Fotosyntesen er undervurdert i norsk klimadebatt. Vi snakker om transport, oljeproduksjon, avfall og industriell fangst og lagring av CO2, som vil koste milliarder, mens naturen har et billig fangst- og lagringssystem som vi kan bruke mye mer effektivt, sier Myhrvold.

LES MER:

Naturens karbonlagring kan ta opp i seg en tredel av utslippene som må kuttes. – Har vært en blind flekk i klimapolitikken

Så mye kan hver sektor redusere, mener ekspertene bak Klimkur 2030

– 2020 blir gjennombruddet for elektrisk transport

---

Naturen lagrer

  • Naturlig karbonlagring kan sørge for en tredel av utslippskuttene som må til for å nå togradersmålet, anslår en studie fra 2017.
  • En faggruppe ledet av Miljødirektoratet overrakte 31. januar regjeringen sin utredning Klimakur 2030.
  • Utredningen skal ligge til grunn for en stortings­melding regjeringen vil legge fram i løpet av 2020 om hvordan nå utslippsmålene for 2030. Høringsfrist på ­Klimakur var 30. april.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima