Gir 7000 hytter levende bygder?

Morten Aas og Ole Morten Fossli

Koordinatorer, Forum for natur og friluftsliv i Innlandet

I innlegget «Vi vil ha mer hytteutbygging, ikke mindre» kommer distrikts-Høyre i Vårt land 27. mai med et forsvar for satsing på hytteutbygging. Med et tydelig poeng om kunnskapsbasert tilnærming og behov for helhetlig forvaltning, noe vi støtter, kommer de derimot selv med noen glansbilder det er all grunn til å nyansere.

Påstander som «Hytteutbygging er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene (…)» og «Hyttefenomenet virker langt ut over verdiskapingsaspektet. Ved sin blotte tilstedeværelse gir hyttefolket positive impulser lokalt og viktige bidrag til levende bygder. By og land bindes sammen på en flott måte som gjør det attraktivt å bo på fjellet (…)», kan ikke stå uimotsagt.

7000 hytter - til hvilken nytte?

Ringsaker, landets aller største hyttekommune med sine 7251 hytter, kan trekkes fram som et eksempel. Hyttene er i hovedsak konsentrert i den nordlige delen av kommunen omkring hyttedestinasjonen Sjusjøen. Hyttefolkets tilstedeværelse bidrar til et omfattende stinett og skiløypenett, og de bidrar utvilsomt til et større mangfold i aktiviteter og kulturarrangementer. Samtidig er det betimelig å spørre om verdiskapningen i hyttenæringens primærmarked (anleggs- og utbyggingsfase) og senere ettermarked (vedlikehold, kjøp av varer og tjenester) her faktisk bidrar til levende bygder. Er det slik som Høyre hevder at hyttefolket bare ved sin blotte tilstedeværelse gir tilflytting og vekst? Blomstrer Mesnali av 7000 hytter på Sjusjøen? Vi klarer ikke å se at det er slik. For til tross for hyttenæringens suksess og en stor, privat verdiskapning observerer vi en helt annen utvikling.

Infrastruktur koster

Befolkningstallet i Nordre Ringsaker, hvor den ekspansive hytteutbyggingen finner sted, er nemlig synkende. Utviklingen er såpass dramatisk at skolestrukturen nå har blitt den mest betente og opphetede politiske diskusjonen i kommunen. Det foreligger konkret forslag om nedlegging av fire skoler. Årsaken til befolkningsnedgangen er selvfølgelig sammensatt, men det synes åpenbart at den storstilte satsingen på hytteutbygging ikke gir tilstrekkelige effekter verken når det gjelder bosettingsattraktivitet i grendene eller i særlig grad sysselsetting med betydning for bosetting, slik Høyre predikerer. Hvorfor er det slik? Er det på tide å se på hytteutbyggingen med nye briller?

Det er ikke alltid bevissthet omkring det offentliges ansvar eller kostnader i kjølvannet av hytteutbygging. Telemarksforskning konkluderte i 2015 at hyttebebyggelsen medførte større utgifter enn inntekter for hyttekommunene ut fra et kommunaløkonomisk perspektiv (TF-rapport 349). Infrastruktur koster, noe etter selvkostprinsippet, annet som felleskostnader over vårt skattetrekk. I eksemplet Ringsaker er det interessant å se de harde forhandlingene som pågår mellom utbyggerne og kommunen om hvem som skal betale regninga for ny vann- og avløpsløsning for Sjusjøen. Er det ikke automatikk i at utbyggerne og markedet skal bekoste nødvendige investeringer som følger egen næringssatsing?

LES OGSÅ: Høyre-politiker: – Vi er en generasjon som har hytter, vi kan ikke trekke stigen opp etter oss

På utbyggernes premisser?

I diskusjonen om framtidig satsing på hytteutbygging i Innlandet er det etter vårt syn et sterkt behov for en kritisk vurdering av hvor vi står, hva vi vil og hva vi gjør. Prinsippet som må gjelde i et demokratisk samfunn er at kursen videre avklares av våre folkevalgte etter gode medvirkningsprosesser. De bør i denne vurderingen ta en mer aktiv forvaltningsrolle og forstå at de skal tjene samfunnets interesser og ivareta fellesskapets ressurser i et langsiktig perspektiv. Det skal ikke være slik at hytteutbyggerne, som er orientert mot markedet og med kortsiktig økonomisk gevinst som drivfaktor, får sette premissene for arealdisponeringer i fjellet og en samfunnsutvikling bygdene ikke er tilstrekkelig tjent med.

De stykkvise utbyggingsinitiativene må derimot av kommunene og forvaltningen settes inn i en større helhet og inn i et samfunnsperspektiv. Er det en ting erfaringene fra vårens nyhetsbilde med koronasituasjon og hytteforbud har minnet kommunene og forvaltningen på, så er det vel nettopp dette? For hvilke utbyggere har samfunnsberedskap, helhetlig og langsiktig natur- og arealforvaltning, klimavennlige transportløsninger eller gode regionale vare- og handelsetableringer i tankene når de aktivt lobbyerer eller setter press på kommunene for å få åpnet nok et område for hytteutbygging? Nettopp. Ingen.

Høyres glansbilde-politikk

I kommunene Lillehammer, Ringsaker og Øyer er det tatt gledelige initiativ til plansamarbeid og en mer helhetlig forvaltning av det felles fjellområdet som omfatter Nordseter, Sjusjøen og Hafjell. Vi har forventinger til dette arbeidet. Innlandet fylkeskommune, som er i fasen med å forme en planstrategi for Innlandet, kan også ta en mer aktiv samfunnsutviklingsrolle og forme den helhetlige politikken som etterspørres. De bør i så tilfelle kritisk vurdere effektene av den private verdiskapningen som ligger i hyttenæringen opp mot de økte, offentlige kostnader og ansvar som følger denne satsingen.

Videre hvordan hytteutbygging faktisk påvirker parametere som vi ser og forstår opptar de folkevalgte i utmarkskommuner på randen: befolkningsutvikling, skatteinngang, utdanningsnivå og lønnsnivå i befolkningen, og kvinneandel. Politikken som formes bør være kunnskapsbasert snarere enn mytebasert i glansbilder slik Høyre legger opp til. For det er slik, befolkningstallet i byer og tettsteder rundt Oslofjorden er voksende, men det kan ikke av den grunn hevdes at det er som følge av Color Lines blotte tilstedeværelse.

LES MER:

• Høyre-politiker: – Norge har vært for liberale med hyttefelter

• Norsk natur bygges ned bit fot bit. – Dette har vært en blind flekk i den nasjonale klimapolitikken

• Naturvernere: «500 arter er truet som følge av at seterdrifta forsvinner»