Hjemløse kristne - et liv utenfor fellesskapet
Jeg har både møtt dem og snakket med dem. Hjemløse kristne. Mennesker som en gang tilhørte en menighet eller et fellesskap, men som opplevde at de ikke lenger hadde noe sted å høre til.
Hvor mange det dreier seg om vet jeg ikke. Konfesjonelt sett representerer de kristne med bakgrunn som lutheranere, katolikker, baptister, metodister, pinsevenner, fra senterbevegelsen eller blant noen av lekmannsorganisasjonene.
De hjemløse er en uensartet gruppe, de representerer forskjellige teologiske tradisjoner og grunnsyn, men har det tilfelles at de ikke lenger opplever seg selv som en del av et kristent fellesskap. De er hverken vantro eller ikke-troende. Det er som om troen deres har falt ut av en institusjonell ramme. De ser seg ikke lenger som del av det store bildet. For noen var det et bevisst valg, for andre skjedde det bare ganske stille og rolig.
Sett utenfra er det nærmest som om de har satt seg selv på siden av all organisert kristendom. Noen av dem vil kanskje innvende at det ikke er de som har satt seg på siden. Det skyldtes omstendighetene. Eller kanskje var det omgivelsene som forårsaket det. Ikke sjelden er det en sammensatt blanding av teologi og mellommenneskelige relasjoner som ligger i bunnen. Et felt det kreves ekstra mye klokskap og visdom for å nærme seg.
