Grønt skifte – ny kolonialisering?

Det utøves et massivt press mot samiske leveområder, ikke minst fra kraftindustrien. I sørsamisk område er Fosen-halvøya i Trøndelag nå utbygd med vindturbiner, på tross av protest fra CERD, FNsrasediskrimineringskomité. I nord er det utbygging på Kvaløya utenfor Tromsø. Dette er bare to av mange eksempler der reindrift og samiske leveområder blir ofret på fornybarhetens «alter». Hvor mange slike alter skal bygges? Når har vi «nok kraft»? Det er ikke«vi» som ofrer noe. Det store «vi» ofrer noen få av oss ved å ta bort livsbetingelser og levebrød. «Vi» regner oss frem til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt – for oss – at reindrifta blir redusert (nok en gang).

I mitt møte med reindrifta møter jeg både stor glede og stor fortvilelse. Gleden ligger i arbeidet. En stolthet over yrket, livet, kultur, tradisjon –og produkt. Fortvilelsen ligger i motstand gjennom et vedvarende press på leveområder. I tillegg kan man møte manglende forståelse både hos myndigheter og i offentligheten. Til tider også direktehets og trakassering. Hva gjør dette med livsglede og selvfølelse?